Konservativ kristendom er fundamental nåde. Fundamental kjærlighet og fundamental inkludering, skriver Rune Edvardsen.

Det var to som gikk forbi. Tenkte han at de var fariseere. At de pratet fint og ikke handlet? De gikk til sine kirker, men brydde seg ikke om de som var i nød?

Da han ropte om hjelp. For de hørte det, men lot som det ikke var deres sak. De så han som led, men det berørte dem ikke.

Hva tenkte han om at en kristen gikk forbi, og en ikke troende tok ansvar?

De unådde har det på samme måte. Vi reiser til steder som aldri har hørt om Jesus for å feriere og kose oss. Mange har vært i Israel titalls ganger uten å ha vitnet for én eneste én. Og nå er snart vårt eget land unådd.

Vi går i kirken, men glemmer oppgavene på veien dit.

Oppmerksomheten blir kamp mot avkristning og liberalisme, men det er jo vår oppgave å vinne landene og folk slik at det ikke blir på dette vis. Det kan jo ikke lykkes på denne måten. Det er interessant å lese når disiplene var sammen med Jesus og hvilke samtaler de hadde. Det var lite av det mange er opptatt av her i landet for tiden.

Konservativ kristendom er fundamental nåde. Fundamental kjærlighet og fundamental inkludering. Gud elsker verden. La oss forstå det og gjøre det samme. Vi er selv verden. Han elsket den så høyt at Han gav sin egen sønn for at verden skulle bli frelst ved Han:
We gonna do something about it.

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2024