Evangeliet er på fremmarsj i buddhistiske Laos. Troens Bevis’ feltleder besøkte årets sommerstevne, og gav oss et spennende innblikk i hvordan evangeliet om frelse i Jesus Kristus, til tider brer seg som ild i tørt gress i nasjonen.

Av sikkerhetshensyn kunne han offisielt ikke vise ansikt, og navnet hans ble heller ikke kunngjort. Stevnefolket fikk møte en ydmyk mann, som understrekte viktigheten av at vi som kristne må være villige til å ofre noe.

På samme måte som Jesus ofret Sitt liv i kjærlighet til oss, skylder også vi å være villig til å ofre noe, for at de Gode Nyhetene skal nå ut til de som før ikke har hørt.

Evangelisering og kirkevekst

Den andre hovedgrunnen skyldes forbønn for syke, der Guds ord blir stadfestet med tegn og under. Syke blir helbredet, ofte etter at folk først har oppsøkt de lokale heksedoktorene uten resultat. Etter hvert kommer hele familier til troen.

-Noen ganger trenger vi forfølgelse for å gjøre oss sterkere til å stå fast i troen, poengterte feltlederen. Ved årets begynnelse underholdt Troens Bevis 54 nasjonale misjonærer i Laos.

-Tre timer senere ringte søsteren meg. Kvinnen hadde reist seg fra sykesenga og gått ned i første etasje. Der hadde hun begynt å tørke støv, hvoretter hun gradvis kom til hektene igjen. To uker senere kunne hun spasere ut av huset.

I dag er hun trofast med i kirken hver søndag og inviterer med sine venner. Lignende hendelser skjer over hele Laos, der mørkets makt må vike for evangeliets dynamiske kraft. De troende i Laos lever ut sin tro ved å kontakte folk på ulike nivåer i samfunnet.

De deler sin tro og vitner om en levende Jesus, som er virksom i landet. Menighetene legger også vekt på disippelgjøring etter hvert som folk gir sine liv til Jesus.

Som ung ble feltlederen bedt om å reise til en kirke et annet sted i landet for å tjene Gud der. Dette kjentes utfordrende, og han måtte be over kallet. På den tiden hadde familien lite med penger, kun en bolle med ris. Sønnen var kun ett år, og de eide en motorsykkel.

-Jeg opplevde en kamp i meg lik den Jesus erfarte i Getsemanehagen, innrømmet han. Da mintes jeg en sang jeg pleide å synge, som sier at jeg vil dra hvor som helst for Jesus. Vi må sette oss i bevegelse for å komme inn i Guds velsignelser, understrekte feltlederen.

-Å ofre betyr å vise uselvisk kjærlighet. Noen ganger elsker jeg meg selv og søker en komfortabel tilværelse, men Gud kaller meg til å nå ut til nye steder og oppsøke andre provinser. Guds hjerte for de unådde og Hans visjon for å utbre evangeliet, må bli større enn mitt eget hjerte.

Feltlederen fortalte om en mann som hadde mistet flere av barna sine. Da han tok imot Jesus, ble de to siste barna helbredet. Mannen begynte å tjene Gud 100 %. Flere ganger ble han kastet i fengsel, men hver gang han slapp ut, plantet han nye kirker. I fengselstiden forkynte han evangeliet for medfangene, og vant flere for Jesus.