Etter tusen år i et samfunn der den kristne troen har fått leve og utvikle seg i medgang og motgang, spør vi Rune Edvardsen hva han tenker de kristne i Norge bør fokusere på i dag.

I år feirer vi 1000 år med lovfestede kristne verdier i Norge, der kirkene fikk vokse frem og påvirke kultur og liv. Hva tenker du de kristne i Norge burde være opptatt av i dag?

-Jeg tenker vi må kutte ned på avstanden vi har skapt mellom de kristne og den andre befolkningen i landet vårt. Kampene som primært handler om «synd» skaper enda større kløfter. Vi er del av denne verden, og vi har fått frelsesgaven. Det andre er kjærlighetsoppdraget som vi fikk da Gud sendte Jesus, sin aller kjæreste, for å sone for våre synder. Noen er funnet, noen er ikke funnet. Men så klarer vi å gjøre dem som ennå ikke er funnet, til problemet. Alle er velkomne til Jesus. Vi må få de med, og ikke rangere dem etter type synd og holde enkelte borte.

Disse kjente versene sier det helt enkelt:

«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» John. 3:16-17

Hva tror du kan være med på å skape denne endringen som du ser er nødvendig mellom dem som har «fått oppdraget» og de som skal « få oppdraget»?
-Det første utfordringen er kanskje at vi forventer at de som skal få oppdraget, de som ennå ikke har hørt, må først forandre seg. Så kan vi gi det til dem. Den rekkefølgen virker ikke. Vi gir ofte den gruppen skylden for å skape avstand. Men jeg tenker vi må se litt mer på hvem Jesus gikk til. Han var ikke redd for andre folks synder. Han formante ikke at de skulle forandre seg før de fikk møte han. Forandringen kom etterpå, gjennom kjærligheten, hjelpen og legedommen de fikk. Det må vi aldri glemme.

Vi hører at det er vekkelser på gang i andre land. Mange ber og lengter etter vekkelse i Norge. Hva tenker du må til for at vekkelsen skal komme hit?
-Jeg tenker vi må se folkene rundt oss. Folkene i bygdene og byene der vi bor. Vi kan ikke forvente at de først skal ta turen inn i våre forsamlinger, på våre møter. Vi må ut til dem. Dersom vi ser på de store vekkelsene, f.eks Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet, eller det som Hans Nilsen Hauge startet på 1700-tallet, så var de folkets og arbeiderens venn.

-Men nå står kirken på den andre siden i samfunnet. Nøden er ikke så graverende lengre. Når vi fikk mer, gjorde vi mindre. Og der ser jeg en forskjell når jeg er ute og reiser i verden. Kristne, som ofte er fattige, elsker og viser sin kjærlighet til muslimer, buddhister og hinduer, selv om de blir forfulgt av dem.

-Og selv om de ikke er enig med dem i mange ting. Det er det jeg vil kalle å være en konservativ kristen. Det å holde fast på det opprinnelige oppdraget vi fikk ved å vise Guds kjærlighet til folket gjennom godhet, støtte og omsorg. Da blir mange også åpne for å høre frelsesbudskapet. Vi må ikke gjøre det til en verdikamp der det er oss og dem. Men ikke misforstå. Vi trenge absolutt KrF og politikere som vil ha inn de kristne verdiene i lovverket vårt, slik de gjorde for 1000 år siden. Men skal vi ha vekkelse, er det hvordan vi oppfører oss og taler til hverandre i hverdagen som er avgjørende, ikke minst på sosiale medier.

Så helt praktisk, hva betyr det for de kristne i dag?
-Jeg tenker det begynner med å forstå hvor vi er i dag. Min far, Aril Edvardsen, døde for 16 år siden, og jeg har vært leder i Troens Bevis i 17 år. I Iøpet av de årene har verdens befolking vokst med 2 milliarder mennesker. Det betyr at mitt og vårt oppdrag ikke er blitt mindre. Hvis vi lengter tilbake til tidene med vekkelsene til Petrus og Barat og de andre store superheltene som vi ser opp til, så må vi huske at vårt oppdrag i dag er større.

-Måtene vi kan nå ut på har forbigått alt vi har drømt om. I stedet for å først måtte samle folk der vi er, kan vi nå folk akkurat der de er. Vi er betrodd denne verden som er så stor. Vi har aldri hatt et så stort oppdrag for Jesus som vi har i dag. Gud har satt oss inn i en tidsalder med de største mulighetene i historien. Han har sine beste folk her nå. Det er oss. Men det bærer også et ansvar med seg. Ingen av oss har fått oppgaven med å sile ut hvem som er gode nok. Nei, alle de som tok imot ham, de fikk retten til på bli Guds barn. Så kommer eventuelle forandringer i livet deres etterpå.

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2024

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen