Norge fikk sine første kristne lovverk innsatt i Kristenretten i 1024. Det innebar at verdier som likeverd og menneskerett ble lovfestet.  Troens Bevis besøkte Selja for å høre mer om øya som var opphavssted en av Norges første kirker i år 996.

I forbindelse med 1000 års markeringen av kristendommens fødsel i Norge, dukker navnet på øya Selja stadig opp. Her ligger ruinene til et Benedikterkloster, der tårnet fremdeles står oppreist etter 1000 år. Norske arkeologer forsker fremdeles i ruinene til klosteret, som inkluderer grunnmuren til St. Sunniva kirken. Den regnes som en av landets første kirker, og er Norges mest besøkte pilegrimsmål.

Får tårnet i klosteruinene. St. Sunniva kirken var plassert rett ved siden av tårnet.

De første misjonærene
Historien viser til at de første kristne misjonærene som kom til Norge, kom fra vest, fra Irland og England. Sunniva, som antagelig var en irsk prinsesse, blir regnet som en av dem. Da levningene av Sunniva blir funnet hele og uskadd i en hule på øya rundt 996, blir hun gjort om til Norges første og eneste kvinnelige helgen. Dette var i en tid der det var den katolske tradisjonen som ble praktisert i Norge og Europa frem til den lutherske reformasjonen på 1500 tallet.

OLAVSTEINEN: Fire av fem norske konger med navnet Olav har besøkt Selja opp igjennom tidene.

Bønnehus og helsestasjon
Sofia Bruno, har bl.a. har vært pastor i Kirken i Dalen i Kvinesdal og som også arbeidet i Troens Bevis, har vært guide det siste året for både pilgrimer og turister som kommer til øya for å se på klosterruinene.

-Vi har jo lite katolsk tradisjon i landet vårt og de fleste vet relativt lite om den katolske tro. Men klosteret, der munker i sin tid bodde og arbeidet, var i praksis det vi i dag ville kalt et bønnehus, der de fulgte tidebønnene døgnet rundt. Klostre rundt om i Europa, og Selja var ikke noe unntak, var ofte stedets «helsestasjon», eller et trygghetspunkt, der den lokale befolkningen fikk hjelp og støtte med medisiner og tilsyn når de trengte det, forklarer hun.

Sofia Bruno har vært guide på Selja det året. Her er hun på vei ned til klosterruinene fra Sunniva hulen oppe i fjellet.

Det er ikke tvil om at klosteret i sin tid var godt besøkt. Bare i Sunniva kirken ble det holdt regelmessige gudstjenester frem til 1537. Kirken var også et viktig mål for pilgrimer.
-Inntil reformasjonen kom og klosteret og kirken ble ødelagt, hadde St. Sunniva kirken faste gudstjenester med mye bønn i nærmere 500 år, legger Sofia til.

Tidsepoken bekreftes
Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag fra Stat kommune gjort undersøkelser for å vurdere tilstand og autensitet på ruinene. Formålet med undersøkelsen var å lage et beslutningsgrunnlag for kommende bevaringstiltak. Oppdraget har vært ledet av arkeolog Regin Meyer.

Han slår fast i en ny forskningsrapport at ruinene etter Sunniva kirken kan være helt fra Olav Tryggvasons tid ( 968–1000), som var den som etter sagaen fant levningene etter St. Sunniva. Konklusjonene er basert på analyser av flere bygningsfaser.

Klosteruinene bærer preg av at de kommer fra perioden med vikinger i Norge.

Tidligere forskningsrapporter hadde konkludert med at ruinene var fra 1068. Men ifølge sagnet ble kirken bygd av Olav Tryggvason i år 996, kort tid etter at han fant Sunnivas levninger, og ett år etter at han ble kristen. Arkeologen viser til både arkitektoniske trekk og byggeteknikker som peker mot en eldre byggefase enn tidligere antatt. Dette bekrefter at det er godt mulig at det var Olav Tryggvasson som bygde Norges første kirke på Selja.

Klosterruinene på øya Selja. Som følge av klosteret ble Selja også et av Norges tre første bispedømmer i år 1068.

Bygningsfolk fra andre land
Mens Troens Bevis får en guidet tur på området, treffer vi på Esten Eliassen (19), en murer fra Trondheim som hjelper Regin Meyer med undersøkelsene. Det merkes at øya ligger i havgapet, og litt regnbyger med varme solgløtt innimellom fyker i takt med vinden over øya denne dagen.

Esten står ved en av de mange ruinmurene og kjenner etter om enkelte av steinene er løse, mens han studerer hva som er original muren og hva som er tilført senere.

Esten studerer måten steinene er satt sammen på.

Han peker og viser hvordan mønsteret stenene er satt sammen på reflekterer forskjellige tidsepoker. Han påpeker også hvordan en kan se at enkelte stener kommer opprinnelig fra utlandet, avhengig av størrelse og fasong og hvor de er plassert. Det er også mulig å spore gjennom byggeteknikkene, som ikke var kommet til Norge på det tidspunktet, at det var bygningsfolk fra andre land som var med på å bygge opp klosteret.

-Vi hadde også et stillas på tårnet i fjor der vi sjekket tårnets original mur fra det ellevte århundre, forklarer den unge mureren entusiastisk.

Esten Eliassen (19) fra Trondhjem jobber sammen med arkeolog Regin Meyer for bl.a. å sjekke opprinnelig alder på klosterruinene.

Fikk bønnesvar på øya
Sofia Bruno kan også fortelle hvordan hun har hørt flere personlige historier fra besøkende om sterke åndelige opplevelser på øya, inkludert bønnesvar. En av dem er Ragnhild H. Aadland Høen. Hun er kommunikasjonsleder og skribent, og har sin egen historiske blogg på nett om Selja og St. Sunniva. Selv konverterte Ragnhild til den katolske tro i voksen alder.

Under sin egen åndelige trosreise bestemte hun seg for å ta en tur opp til Selja, som også er kjent for en kilde som renner ned fra hulen der St. Sunnivas legeme ble funnet. Sagnet sier at vannet i denne kilden kan bringe legedom, og at «barnløse fikk barn».

Guiden peker på kilden med det såkalte hellige vannet som pilgrimer gjerne drikker av.

Hun og mannen hadde i flere år prøvd å få barn, uten å lykkes. På omvisningen på øya får Ragnhild høre om denne kilden.
-Jeg drakk av kilden og stod etterpå i klosterruinene og ba om at Gud skulle velsigne oss med et barn. Kort tid etterpå ble jeg gravid med vår eldste datter, som fikk navnet Sunniva, forteller hun.

-Og nå har vi til sammen 5 barn.

I dag er hun styreleder for foreningen «Venner av Selja kloster» og har kjøpt et hus på øya som hun en dag håper kan bli et nåtidens kloster, eller et såkalt bønnehus.

Rett ovenfor klosteret ligger hulen der St. Sunniva og hennes menn ble funnet.

Hulen
Når en løfter blikket og kikker oppover fjellsiden fra ruinene til Sunniva kirken, får en øye på en smal og bratt sti med steintrapper. Ved enden av stien ser en omrisset av en mørk grotte. Det var i denne hulen St. Sunniva og hennes menn søkte ly når de først kom til øya, og der Olav Tryggvason flere år sener fant restene av dem etter et steinras, ifølge sagnet.

Et alter er reist til minne om St. Sunniva inne i hulen der restene av henne ble funnet av Olav Trygvasson.

Vi går spent opp trappene som stopper ved huleinngangen. Der kommer vi inn i et større fjellrom. Lyset stråler inn gjennom en liten åpning høyere oppe i fjellveggen. Sofia peker inn mot enden av hulen, der det heller litt ned. Her står et lite alter med et innrisset kors, til minne om stedet der levningene etter St. Sunniva ble funnet. Mens vi får høre mer av historien, er det også tid for en bønnestund med en keltisk bønnesang.

-Kelternes tro kom ofte til utrykk gjennom nedskrevne bønner og velsignelser som er Kristus sentrerte, samtidig som de også kunne reflekterer kraften og skjønnheten i skaperverket, forklarer Sofia.

Den eldgamle tonen er kjent, og ordene lett å følge:
«Deg å få skode er sæla å nå, Gud,
ver det syn som mitt hjarta vil sjå;
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt»

Inngangen til hulen der restene av St. Sunniva og hennes menn ble funnet at Olav Trygvasson. Med på den guidete turen var også Linda Rong Jakobsen, som er med i bildet.

Uoppdaget skatt
Ragnhild Aadland Høen mener ifølge sin blogg om øya, at «historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går.

-Det vi vet, er at i Sunnivas tidsperiode var det slett ikke uvanlig at irer satte seg i båter uten ror, årer og seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville ha dem.
Selv tenker jeg at Sunniva og hennes venner var historiske personer som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja, sier hun videre i et intervju med Dagen.
Selv sekulære nordmenn erkjenner at det er noe spesielt med dette stedet. De som ikke tør å søke Gud, møter Gud på denne øyen.
Jeg har hørt besøkende si: «Nå må jeg dra fra øya, før jeg blir kristen».

Ved inngangen til tårnet, som har en trapp opp til tårnet, som er en fin rasteplass, ligger det en bibel.

Kommunikasjonslederen er personlig ikke i tvil om at øya var stedet som fødte Norges første kirke.
-Jeg pleier å kalle Sunnivahulen for «kirkens livmor i Norge», og legger til;

– Selja er en uoppdaget skatt!

En statue av St. Sunniva, Norges første og eneste kvinnelige helgen, ser ut mot øya Selja ved ferjeleiet på Selje.

Les Sagnet om St. Sunniva her

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2024

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen