Det er Nathalie Økland Edvardsen som sier dette. Hun har fått se historier der barn og voksne har fått et bedre liv og funnet håp¬ – fordi noen strakk ut en hånd til dem. Det har gitt henne tro på at det finnes mange gode mennesker som er villige til å hjelpe andre hvis de bare vet om behovene og forstår hvordan de selv kan bidra.

Hvem er Nathalie Økland Edvardsen?
Jeg er 35 år gammel, og er gift med min beste venn Per Gunnar. Sammen har vi fire barn som holder oss på tå hev – Alexandra (8), Christoffer (7), Anastasia (4), og Amanda (1). Hverdagen vår er en herlig miks av kaos og kjærlighet, og jeg føler meg utrolig velsignet for å få være mamma til disse flotte barna.

Hva har vært viktig for deg gjennom livet?
Jeg vil si at troen på Jesus har vært som et anker i livet mitt. Det har holdt meg fast både i stormene og når alt har gått bra. Jeg tror mange kan kjenne på presset fra samfunnets forventninger. Det er som et konstant sus av krav – å være perfekt, å alltid prestere, å følge alle normer. Dette tenkte jeg mye på selv, spesielt i ungdomstiden. Men på videregående så skjedde det noe som forandret alt. Jeg forsto at det er en som elsker meg, akkurat som jeg er – uten krav, uten prestasjoner. For meg var det en stor befrielse og har gitt meg en indre ro og en trygghet som har vært med meg resten av livet.

Hva har motivert deg?
For meg er det veldig viktig å bruke tiden på ting som gir mening, og der jeg kjenner at jeg kan være med å gjøre en positiv forandring for andre mennesker med de egenskapene jeg har.

Når ble du bevisst i forhold til Troens Bevis?
Jeg har på mange måter vokst opp i Sarons Dal. Som datter av daglig leder og barnebarn av grunnleggeren av Troens Bevis har dette stedet alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg hadde praksisdager med skolen her, og hjalp til med å pakke brev og stemple konvolutter i de dagene vi måtte gjøre det manuelt. Allerede som 13-åring begynte jeg å jobbe fast i Sarons Dal om sommeren.

Forholdet til selve misjonsarbeidet kom til et helt nytt nivå da jeg som 16-åring fikk være med på en misjonsreise og se arbeidet i praksis. I 2006 ble jeg med på bestefar sine kampanjer i Tanzania og Burundi, og besøkte Dina-stiftelsen sitt arbeid som min far hadde startet i Kongo. Reisen ga meg mange sterke inntrykk, og jeg tror jeg fant meg selv litt på denne reisen. Det jeg satt igjen med etter denne reisen er hvor lite som skal til for å glede andre, og at en enkel person som meg også kan bidra til forandring.
Etter reisen visste jeg at misjon og humanitært arbeid var det jeg ønsket å bruke tiden min på. Jeg bestemte meg for å endre studieretning fra det som kunne ha ført til mange år på skolebenken, til et mer praktisk yrke der jeg raskt kunne komme i gang med arbeidet. Jeg søkte læreplass i Troens Bevis, og til stor glede fikk jeg jobben.

Mange år etter den reisen ser jeg tilbake med stor takknemlighet. Det var der jeg virkelig begynte å forstå hvordan en enkel handling kan skape bølger av forandring i andres liv. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått muligheten til å bidra inn i dette arbeidet, og føler meg velsignet over å være en del av noe så meningsfullt.

-For meg er det veldig viktig å bruke tiden på ting som gir mening, sier Nathalie Edvardsen, administrasjonsleder for Dina-stiftelsen og styremedlem i Troens Bevis. Her med sin yngste datter.

Du er styremedlem i Troens Bevis Verdens Evangelisering. Hva har det gjort med deg?
Jeg føler meg virkelig privilegert som har fått denne muligheten, og jeg er takknemlig for den visjonen og retningen vi har sammen i styret. Det er en ære å jobbe med mennesker som deler samme lidenskap for misjon, men som også bringer med seg ulike perspektiver og erfaringer.

Hva fasinerer deg med Troens Bevis Verdens Evangelisering?
Det er mye som fasinerer meg med arbeidet, men en av de største tingene er strategien som ligger til grunn. Jeg synes at det er genialt at vi kan hjelpe misjonærer som bor i land med få kristne til å starte menigheter som berører både mennesker og lokalsamfunn, og at støtten kan gå videre til nye misjonærer etter noen år. Jeg har selv møtt misjonærer med menigheter som ble startet for mange år siden, som fortsatt har livskraft, til tross for at støtten for lengst var avsluttet. Det gir meg tro på bærekraften i arbeidet og på at det er mulig å innta store områder med evangeliet.

Jeg har også sansen for at lokale kirker kan velge hvilket kirkesamfunn de ønsker, og at vi ikke forsøker å styre det fra Norge. For meg er det veldig godt å vite at jeg er med på å starte opp misjonsarbeid gjennom lokal misjonær. Jeg føler at dette arbeidet virkelig viser hva vi som kristne kan få til når vi står sammen på tvers av kirkesamfunn og landegrenser. I årene jeg har vært med, har jeg sett utallige eksempler på hvordan samarbeid mellom enkeltpersoner, menigheter og lokale misjonærer har skapt enorme resultater.

Hvorfor er det viktig for en misjonsorganisasjon å prioritere både forkynnelsen av evangeliet til frelse og humanitært arbeid?
Jeg tror at for en misjonsorganisasjon er det avgjørende å balansere både forkynnelsen av evangeliet og sosialt arbeid. Begge deler er nødvendige for å møte hele mennesket. Mange mennesker kommer til tro ikke bare gjennom ord, men også gjennom det de ser og opplever i møte med troende som praktiserer evangeliet. Og vi vet at de aller flere som fortsatt ikke har tilgang til evangeliet, lever i ekstrem fattigdom.

Troens Bevis har jo alltid hatt et sterkt engasjement for nødhjelp, og har hatt prosjekter som Europe Aid og Karis Misjon. Nå gjøres det en ekstra innsats for personer med funksjonsnedsettelser, som er en av verdens største og mest utstøtte minoritetsgrupper. Dette er mennesker som trenger både praktisk hjelp og som lengter etter Guds kjærlighet.

Du har sett nøden ute i den store verden. Hva gjør den med deg?
Jeg føler meg ekstremt privilegert over å bo i Norge, men samtidig kjenner jeg et stort ansvar for å gjøre noe med det jeg har sett. Det å få se mennesker uten de mest grunnleggende behovene som de fleste av oss tar for gitt, var som et før og etter. Jeg var sjokkert og visste ikke helt hvordan jeg skulle håndtere de inntrykkene jeg satt igjen med. Det var på en måte litt vondt å bare leve det gode livet videre her hjemme, mens en flytur unna lever mennesker under uverdige forhold.
Midt i alt det vonde har jeg også fått se mye av de historiene der barn og voksne har fått et bedre liv og funnet håp¬ – fordi noen strakk ut en hånd til dem. Det har gitt meg tro på at det finnes mange gode mennesker som er villige til å hjelpe andre hvis de bare vet om behovene og forstår hvordan de selv kan bidra.

Hvorfor er misjon viktig?
Misjonen er viktig fordi det handler om å dele den kjærligheten og det håpet vi som troende har fått, med de som enda ikke har hørt eller forstått evangeliet om Jesus. I en verden fylt av lidelse, fattigdom, konflikt og ensomhet, kan evangeliet spre håp som kan forvandle liv. Evangeliet setter mennesker fri fra byrdene av synd, skyld, skam, depresjon og fortvilelse, og åpner døren for tilgivelse, indre fred og et håp for fremtiden. Gjennom misjon sprer vi kjærlighet, gir omsorg til de svake og håp til de som har mistet det, avslutter Nathalie.

Kilde: Troens Bevis bladet for mars

Få et gratis abonnement på bladet her