Under Unådd-konferansen i oktober delte Martine Wroldsen og Rune Edvardsen ærlig om hvordan Gud har ledet dem fra store plattformer til et liv tett på de marginaliserte.

I en sofa prat med pastor i IMI kirken, Egil Elling Ellingsen, ble det tydelig at misjonens fremtid ikke bare handler om tall og kampanjer, men om å se og tjene dem ingen andre ser.

– Jeg er mer evangelist nå enn jeg var før, sa Rune Edvardsen, leder for Ingen Utelatt, tidligere Troens Bevis.

– Når du når én, når du en mor, en far og en hel familie. Og det er det Jesus kom for, nemlig å berøre livssituasjoner, ikke bare holde taler.

Rune har vært i over 160 land, ofte i konfliktområder og steder få andre reiser til. Men det var oppdagelsen av én milliard mennesker med funksjonsnedsettelser, og det faktum at mange av dem er gjemt bort i skam, som forandret hans syn på misjon.

– Det er faktisk hele 7–800 millioner av den milliarden som ikke får noe støtte eller hjelp. De er usynlige. Men Gud ser dem.

Endret Gudsbilde
Han beskriver hvordan dette har forandret hans gudsbilde:

– Det har blitt enklere. Gud er ikke komplisert. Han elsker å gjøre godt, å tilgi, å helbrede, å være nær. Når du møter mennesker som aldri har blitt sett, som aldri har fått et blikk tilbake, da skjønner du noe om hvem Gud virkelig er.

Martine Wroldsen, som tidligere reiste som evangelist på store kampanjer, opplevde et lignende kall.

– Jeg hadde blitt komfortabel. Jeg ba Gud sette meg et sted hvor jeg var helt avhengig av ham. Og så møtte jeg de døve i Rwanda. Det begynte med en kvinne hadde vært låst inne i 27 år, kun fordi hun var døv.

Hun begynte å undersøke videre, og oppdaget at det finnes 70 millioner døve i verden, men under to prosent har hørt om Jesus.

– Det er 400 forskjellige tegnspråk, og de fleste har ikke tilgang til noen av dem. Jeg kjente nesten på skam over at jeg aldri hadde tenkt på dem før, innrømmer Martine.

Egil Ellingsen, pastor i IMI kirken, hadde en sofa prat med Rune Edvardsen fra Stiftelsen Ingen Utelatt og misjonær Martine Wroldsen.

Kjent på motstand
Begge har møtt motstand. Martine forteller at noen i Afrika mente hun hadde «falt fra» da hun sluttet med kampanjer og begynte å jobbe med døve.

– Det ble sett ned på. Men jeg har aldri vært mer sikker på at jeg er der Gud vil ha meg.

Rune nikker gjenkjennende.

– Det er typisk norsk å skille mellom evangelisering og diakoni. Men Jesus gjorde begge deler. Han gikk rundt og berørte mennesker. Det handler ikke om strategi, men om hjerte. Om å se de som andre går forbi.

Han peker på hvordan dette også åpner dører:

– Det er ingen statsminister i verden som vil nekte deg å hjelpe barna hans. Når du går til de minste, åpnes dører du aldri kunne åpnet selv. Det er en visjon som kommer fra innsiden.

Guds hjerte
Rune delte også hvordan dette nye fokuset har gitt ham en dypere forståelse av troens vesen.

– Tro handler ikke om å prestere, men om å være til stede. Gud sier ikke «bra jobba» når vi synger lovsanger, men «det du gjorde mot en av mine minste, det gjorde du mot meg».

Martine oppsummerer med en viktig nyanse:

– Jeg tror fortsatt på helbredelse. Jeg har sett blinde få syn og døve høre. Men det viktigste er ikke at de blir helbredet, det er at de får høre evangeliet. De kan gå døve til himmelen, men ikke uten Jesus.

Rune nikker og legger til:

– Vi skal fortsatt forkynne, fortsatt sende ut misjonærer. Men vi skal aldri snu oss vekk fra de som virkelig er utelatt. For det er der vi finner Guds hjerte.

Kilde: Troens Bevis bladet for desember

Få et gratis abonnement og bli inspirert av trosstyrkende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.