Det var en spent gjeng på Asvo i Kvinesdal som stilte opp med pølser og brus i lunsjpausen 8. mai. Da hadde de nemlig invitert alle 24 bedrifter i Åmot Industriområde til å delta i et sykkelritt til inntekt for Dina Stiftelsen.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Det var Nina Nilsen, som til daglig jobber på Asvo, som først fikk ideen til sykkelrittet.

– Det begynte med at jeg så innslaget om Rune Edvardsen og arbeidet i Kongo på NRK-Sørlandet. Jeg ble så grepet at jeg måtte rett ned i banken for å gi noen penger privat. Så begynte jeg å tenke på om det var mulig å få i stand en små-aksjon, et sykkelritt for eksempel, og etter å ha luftet dette på jobben begynte ballen å rulle, sier Nina.

De 24 bedrifter på Åmot Industriområde fikk en invitasjon som gikk ut på at alle bedriftene som deltok skulle sponse sykkelrittet med 1000 kroner, og at hver av dem som syklet skulle gi 100 kroner hver.

Sykkelrittet ble satt til lunsjpausen 8. mai. Ved Asvo fikk alle deltagerne utdelt sykkelvester og kunne også låne en sykkel om de ikke hadde med sin egen. Løypa gikk deretter gjennom Neset og ut til Kvinesdal Stadion hvor en heiagjeng ventet før de syklet tilbake. Da vanket det pølser, brus og kaffe som Konsmo, Rema 1000, Harvest Bar og Asvo sponset for deltagerne.

Hyggelig respons
– Men du må få med at da jeg ringte til forsikringsselskapet vårt i Kristiansand for å høre om de ville sponse med sykkelvester, hadde jeg en veldig hyggelig opplevelse, forteller Johan Malm som er attføringsleder på Asvo.

– Da forsikringsagenten hørte hva saken gjaldt sa han at han akkurat hadde fått 1000 kroner til å ta familien sin ut for til middag, men nå ville han høre med sjefen om det var i orden at han heller ga tusenlappen til Dina Stiftelsen, i tillegg til 50 sykkelvester, og det var det.

Flere av deltagerne på sykkelrittet sier de fikk de samme tankene da de hørte hva saken gjaldt.

– Jo, her må vi få gitt noe av pengene våre tenkte jeg da jeg leste materialet vi fikk, sier Roy Gabrielsen fra Hunsbedt Bil.

Selv afrikanere får sjokk i Kongo
Mens folk kommer og går under lunsjpausen, er det flere som slår av en prat med Rune Edvardsen som gjerne forteller fra sin siste tur til Kongo.

– For hver sving vi kom til da vi kjørte innover i de herjede områdene var det noen som pekte på oss med gevær. Selv afrikanere fra andre land, slik som Uganda og Kenya som blir med meg inn i Kongo, får helt kultursjokk. De sier de har aldri sett lignende tilstander før.

Utvider og bygger nytt
Rune Edvardsen forteller at akkurat nå holder de på å bygge ut Dinasenteret for misbrukte jenter for å doble kapasiteten. I januar ble 38 nye jenter hentet ut av krigssonen. Ikke alle var voldtatte denne gangen, men samtlige hadde sett foreldrene bli drept. De fikk flytte inn på kjøkkenet på Dinasenteret som ikke hadde noen ledige sengeplasser, kjøkkenet ble flyttet ut, og nå er ekstra tilbygg i ferd med å reises.  Det skal også bygges en liten helseklinikk på området som i tillegg blir åpen for folket i nabolaget.

Rune sier at han også kjøpte et stykke land ikke så langt fra flyktningleirene der det skal bygges et nytt senter for barnesoldater. Det bor nå fem barnesoldater på stiftelsens senter for hjemløse gutter, men Rune ser at det er behov for et eget senter der barnesoldater kan bo mens de blir avtraumatisert og sakte tilpasses samfunnet igjen.

– Mens vi var ute og kjørte så vi plutselig et par tusen mennesker som hadde slått leir langs veien. Jeg gikk bort for å høre hvem de var og hva som skjedde. Jeg fikk se flere grufulle syn, blant annet en mann som hadde fått hele underkroppen skutt vekk, og som var i live. Jeg spurt om det var noe de trengte akkurat nå, og en liten gutt på en 5 år sa at han var sulten. Da sendte jeg noen inn til landsbyen for å fylle en lastebil med ris, bønner og olje så de hadde mat i noen dager fremover. Det var kanskje ikke så mye, men det som er så fantastisk med Dina Stiftelsen er at vi kan gjøre noe med en gang, vi har ikke et helt byråkrati som skal ta avgjørelser mens folk i nød venter, forkarer han.

Barnas historie rører både store og små
Yngstemann som var med i sykkelrittet var utvilsomt Marcus Hobbesland på 10 ½ fra Eiken. Da han hørte om Dina-barna fra mamma Bente som er leder på dagsenteret på Asvo, insisterte han på å få være med mamma på jobb denne dagen. Han ville også være med å sykle for så å gi 100 kroner av sine egne penger.

– Jeg tenkte at barna måtte jo ha penger til mat og sånn, forklarer Marcus.