Etter flere måneder på sykehuset i Burundi var Renilde oppgitt av legene og ble sendt hjem med beskjed om å kontakte en heksedoktor. Men på sykehuset hadde hun fått besøk av en av Troens Bevis sine innfødte evangelister Det ble et møte som skulle forandre hele hennes liv.

Renilde er nå en av de 130 728 tusen nye elevene dette året ved Troens Bevis sitt brevskolekontor i Burundi. Bak dette enorme tallet ligger det like mange personlige historier om mennesker som har fått et møte med Gud i en vanskelig og ofte nådeløs hverdag i ett av verden fattigste land.

Renilde forteller at hun kom ut for en alvorlig ulykke og var i koma da hun ble innlagt på sykehuset. I et forsøk på å redde bena hennes ble det transplantert hud fra andre dele av kroppen hennes, men sårene ville ikke gro. Etter flere måneder på sykehuset ble det et “hjem med bitterhet og lidelse” sier hun. Legenes forsøk på å redde bena hennes hadde ikke ført frem.

Ble anbefalt heksedoktor

– Etter en lang kamp mot smerter, oppgitthet og frustrasjon forlot jeg sykehuset med to krykker. Med store smerter og med åpne, blødende sår ble jeg skrevet ut med beskjed om at legene ikke lenger kunne hjelpe meg. De anbefalte at jeg kontaktet en heksedoktor isteden, forteller Renilde.

Da hun kom hjem husket hun en person som hadde besøkt henne på sykehuset. Han hadde snakket om Jesus og sagt at han kom fra New Life School, (brevskolekontoret). Det viste seg å være en av Troens Bevis sine 20 nasjonale misjonærer i Burundi. Renilde bestemte seg for å oppsøke dette kontoret.

Ble tatt på alvor

– Der opplevde jeg for første gang å bli tatt på alvor. De hørte på meg og viste meg sympati og kjærlighet. Da denne mannen var på sykehuset hadde jeg avvist alt som hadde med Gud å gjøre. Nå fikk jeg bekjenne alt jeg hadde på hjertet og de hjalp meg videre.

Renilde forteller videre at hun fikk mange råd og lot seg etter hvert lede til Jesus.

– Jeg fikk etter hvert se mer av Gud og min tro ble styrket, forklarer hun.

Renilde spurte personalet på brevskolekontoret om de ville be for lidelsene hennes og at de uhelbredelige bena måtte bli friske.

– Da de ba for meg kjente jeg at smertene avtok, og dag for dag ble jeg bedre og styrken i beina vendte tilbake. Nå går jeg helt normalt og har kastet krykkene. Jeg er ikke lenger en ulykkelig krøpling!