I tillegg til å være redaktør for ukeavisen Korsets Seier, er David André Østby en kjent låtskriver og sanger. I juli blir han å høre på sommerstevnet i Sarons Dal.

Har du deltatt på stevner i Sarons Dal tidligere?

Jeg har deltatt på stevner i Sarons Dal to ganger. Første gang var på midten av nittitallet. Min far David Østby var taler under stevnet, derfor la vi årets ferietur om Kvinesdal. Jeg hadde faktisk en av mine sterkeste – og første – konsertopplevelser i Sarons Dal. Jerusalem spilte denne sommeren, og trengselen i døra og bassen som hamret i brystet på meg, var inntil da uopplevd. Konserten gjorde meg både stolt over å være kristen, og nøret opp under drømmen om å selv stå på en scene.

Hva er viktig for deg å formidle i sangen?

Jeg ønsker å formidle en stor Gud, en Gud som er større enn våre utfordringer, problemer og bekymringer. Særlig i en tid der vi ser ut til å fokusere på oss selv, for eksempel midt i finanskrisen, er det viktig å løfte blikket å se på en Gud som holder verden i sin hånd. Jeg håper at sangene jeg skriver maler en stor Gud foran menneskers øyne. En Gud som er verdig vår oppmerksomhet, vår tilbedelse og våre liv.

Hvorfor er sangen så viktig i den kristne virksomheten?

Overalt hvor jeg reiser og leder lovsang, ser jeg hvordan lovsang engasjerer. Musikken kjenner få grenser, verken kulturelt, konfesjonelt eller aldersmessig. For min generasjon har lovsang blitt en måte å kollektivt uttrykke glede, takknemlighet og enhet i Gud. Der mye musikk står i fare for å ekskludere, har lovsangen evnen til å inkludere. Vi ser mange eksempler i Bibelhistorien på at sang, musikk og dans har vært et naturlig uttrykk for folks Gudstilbedelse. Derfor er ikke lovsang et moderne fenomen, som vi ofte kan få inntrykket av. Det er noe vi er skapt til å gjøre.