I sin jobb som FNs nødhjelpskoordinator ble Jan Egeland kalt hele verdens samvittighet. I en artikkel publisert i USA siterer Jan Egeland Bibelen og forteller hvorfor vi alle er vår brors voktere.

 Her er Jan Egelands artikkel om bistand sett i Bibelens lys, som stod på trykk i bladet Christianity Today i July, 2006:

Darfur, Kongo, Nord-Uganda, Rwanda – alt for ofte blir verdens slagmarker alt for sent lagt merke til etter at død, sykdom og fortvilelse har krevd mange liv. Etterpåklokskap skal være et middel for å unngå at slike ting skjer i fremtiden – i hvert fall liker vi å tro at det er slik det fungerer. Men hjelpearbeidere vil fortelle deg at virkeligheten er veldig annerledes. De fleste kriser blir ikke oppfanget på den internasjonale radarskjermen, og dermed lider millioner i likegyldighetens skygge.

I det fjerde kapittel i 1. Mosebok, ropte Kain til Gud, ”Er jeg min brors vokter?” Han forsøkte å fornekte ansvaret, men Gud holdt ham ansvarlig. I en tidsalder med global mediedekning 24 timer i døgnet, sju dager i uken, har Kains klagesang fått en større rekkevidde og validitet. Alle verdens lidelser fyller våre TV-skjermer hver kveld, og dette utrydder våre unnskyldninger og påskudd om uvitenhet som kanskje kunne rettferdiggjør vår mangel på handling.

I Bibelens fortelling, var Guds svar til Kain ikke fylt med advarsler eller betingelser. Svaret var like enkelt som det var dypsindig, like krast som det var utfordrende: Vi er vår brors vokter.

Alle de store trosretninger som har Abraham som far – kristendom, jødedom og islam – bekrefter denne sentrale oppfatning av ansvar for de mest sårbare. Medlidenhet har ingen nasjonale grenser, og lidelser bærer ikke et pass.

Humanitær hjelp bekrefter vår felles menneskekjærlighet, og av dette følger vårt felles ansvar for å hjelpe de som trenger det. Vi støtter troen på at menneskeliv har samme verdi, uansett om man bor i Colorado Springs eller i Calcutta, Dublin eller Darfur. Som hjelpearbeidere, arbeider vi i henhold prinsippet om upartiskhet: Bistand skal bli gitt til de som trenger det. Det skal ikke bli styrt av trosretninger, nasjonalitet, rase eller noen annen form for kriteria.

Imidlertid vet vi at i virkeligheten er det noen kriser som får mer oppmerksomhet enn andre. Hvis bistand ble gitt upartisk til de som har behov, ville sjenerøsiteten som ble vist i forbindelse med tsunami-katastrofen vært en hovedregel, og ikke unntaket, for hvordan vi reagerer på alle nødsituasjoner.

Forsømte kriser
I en tid hvor den rike verden aldri før har vært større eller så rik og velstående, er vår kollektive forsømmelse for menneskelige lidelser utilgivelig. Men begrepet ”forsømte kriser” har vekket mange debatter i bistandverdenen, fordi begrepet har stilt like mange spørsmål som det har gitt svar. Hvem forsømmer hvem? Med hensikt eller forseelse? Disse spørsmålene er langt fra akademiske.

Ta DR Kongo i betraktning, der hvor det ennå hver dag dør 1 200 mennesker av årsaker som vi lett kan forhindre. I løpet av seks måneder blir dette like mange som døde i tsunamien. Denne krisen i Kongo er den krisen som har krevd flest menneskeliv siden Den andre verdenskrig.
Eller ta ”Afrikas horn”, der hvor 8 millioner mennesker har behov for nødhjelp for å overkomme tørke og matmangel. Eller ta Haiti, hvor mange års akutt fattigdom, sammen med hyppig vold og miljønedbryting, etterlater et sårbart folk.

Humanitær bistand er overalt svært utilstrekkelig. I de siste seks år har FNs humanitære saker fått i gjennomsnitt bare 66 % av midlene som trengs til den helt nødvendige hjelpen. Noen kriser i fjor – i Guyana, Djibouti eller i Den sentral afrikanske republikk, fikk bare 1/3 av de nødvendige ressursene.

Når nødhjelpsorganisasjoner mangler finansiering, blir de som ikke har råd til kutt i nødhjelp, slik som flyktninger, syke og underernærte, de som må betale den høyeste prisen, noen ganger med sine liv. Mangel på midler betyr tapte liv og at lidelser blir forlenget for mennesker som er blant de svakeste på jorden, om de lever i Haiti, Eritrea, Somalia eller i Bangladesh.

Vi går mot løsninger
Bistand burde ikke være et lotteri, men en fundamental menneskerettighet. Bistand må bli mer forutsigbar, slik at alle som lider kan få den hjelpen de trenger.

Den nylig lanserte FN Central Emergency Response Fund (CERF) (FN`s Sentrale Nødhjelps Fond) er et viktig skritt mot denne retningen. CERF fordeler og bevilger 1/3 av dets ressurser til kun livreddende aktiviteter der kriser som under lengre tid har vært underfinansiert, uansett hvor enn de befinner seg.

På denne måten er CERF et uttrykk for vårt felles ansvar for å fungere som ”vår brors vokter”. Finansiert av regjeringer (inkludert USAs regjering), private organisasjoner og enkeltmennesker, fikk CERF løfter om $ 254 millioner i april 2005, omtrent halvparten av hva vi har trenger. CERF er ingen sølvkule, men CERF kan langt på vei være med for å korrigere noe av bistandsubalansen når det gjelder behovet for nødhjelp.

I mange år har trossamfunn spilt en viktig rolle i humanitær hjelp. De har vekket oppmerksomhet og bevilget midler til humanitær hjelp. Medfølelse for de fattige, de syke, de foreldreløse, og de lidende er en sentral læresetning i alle store religioner. Kristne grupper inkludert World Vision, Catholic Relief Services, Bread for the World, Samaritan’s Purse, og Lutheran World Relief har holdt kampanjer for de lidende og de glemte, på de bibelske premisser om påbud om hjelpe ”de svakeste”.

Sammen med muslimske og jødiske trosretninger, har ikke-statlige organisasjoner tjent som viktige partnere for FNs humanitære organer som UNICEF, FNs flyktningeråd (UNHCR), og FNs World Food Program i Sudan, Indonesia, Pakistan og Etiopia.

La oss ikke glemme at bak hver eneste forsømte krise, er det menneske ansikt. Ofrer for kriser trenger hjelp, men de trenger også å vite at deres lidelser ikke er glemt og at deres historie ikke er ufortalt.

Til slutt er også deres historie vår egen historie. Vi er våre brødres voktere. Forsømmelse slutter der hvor humanitarisme begynner, med en anerkjennelse om at vi alle tilhører en felles menneskehet.

Kilde: Troens Bevis bladet for februar, 2006
For å motta ett gratis abonnement på bladet klikk her: http://www.tbve.no/litteratur.html