Barnebarna opplevde Afrika for første gang
Nesten hele storfamilien, inkludert 7 barnebarn, fikk for første gang være med Aril og Kari Edvardsen på kampanje til Afrika i sommer. Inntrykkene var mange og sterke.
Ved hjelp av bonuspoeng på fly og et privat arveoppgjør var Aril og Kari i stand til å invitere storfamilien sin med til Afrika i sommer for å oppleve to korstog på nært hold.
Lene Selseng Røinaas forteller:
31. august klokken 06.00 står en spent familie på flyplassen. Det er første gang nesten hele familien til Aril og Kari er med på korstog, og alle gleder seg veldig. Endelig skal vi få oppleve på nært hold hva våre besteforeldre har gjort i over 40 år. Vi har alle hørt mange utrolige historier bli fortalt fra tidligere kampanjer, og sett bilder og film, men nå skal vi få oppleve det ”live”.
Hele familien var kjempespente da vi den første dagen ankom stadion (i Arusha, Tanzania). Da vi steg ut av bilene hørte vi den svingende musikken med afrikanske rytmer, og en stor forsamling som sang og danset. Det er komisk så stiv en føler seg i kroppen når en ser afrikanerne danse til fengende rytmer. Tusener var møtt frem den første dagen, og på den siste dagen var forsamlingen mangedoblet.
Hver dag kom det frem skarer av barn, unge og eldre som ville ta imot Jesus som sin frelser. Jeg kjente tårene presse på under hvert alterkall når en ser alle hendene som strekkes mot himmelen når de sammen ber frelsesbønnen. Det er virkelig et fantastisk syn som ikke eier sammenligning. Gud er stor!
Det er også helt utrolig å se folk bli helbredet. Barn som aldri før hadde kunnet gå, gikk nå over plattformen. Mennesker som hadde hatt problemer med synet, så nå helt perfekt. Det gir et mektig og varig inntrykk som vi aldri kommer til å glemme.
Vi kommer vel også neppe til å glemme bestefar ”in action” på talerstolen. Energisk og ivrig forkynner han om Jesu frelsesverk. Forsamlingen kom stadig med spontane hallelujah-rop og brøt ut i applaus. Det er ikke helt som man opplever det i Norge.
Bestemor er også uunnværlig på korstog. Sammen er de et utmerket team. Han er kanskje mest i fokus, men hun gjør små viktige ting som f.eks. å ta bilder av forsamlingen og av alle helbredelsene som skjer, slik at det kan bli dokumentert i Troens Bevis. Hun har veska klar med penn og papir, og hva enn det skulle være han trenger. De jobber hardt begge to, for det tar på å være på korstog.
Det kan høres ut for andre som om de reiser verden rundt og har flotte ferier, men det er sannelig ikke ferie de er på. Det er hard jobbing fra morgen til kveld, og hotellene er så som så. Hotellrom fulle av kakerlakker og andre insekter har de med årene måtte vende seg til.
Jeg beundrer dem virkelig for at de har holdt ut i så mange år. Min respekt for dem har vokst enormt på denne turen. Hele familien har vokst opp med visjonen til våre besteforeldre på nært hold, og jeg er så takknemlig for at vi fikk være med å se og oppleve selve kjernen i Troens Bevis sitt arbeid. Det har gitt oss inntrykk som vil vare live ut.
Å være vitne til demonbesatte som ble satt fri var det som gjorde mest inntrykk på Jan Aril Edvardsen Moi;
– Som barnebarn nummer tre i rekken har jeg alltid hørt om korstogene bestefar har hatt rundt om i verden. Historiene, bildene og videoene har vært mange, men å få lov til å være med til Arusha i Tanzania har vært helt spesielt. Vi ble kjørt inn på stadion og mottatt som konger, og plassert på den store plattformen. Folk danset og sang. Det vel ca. 15 000 mennesker som var møtt opp.
Det som gjorde mest inntrykk på meg var å se demonutdrivelser. Den fysiske og åndelig kampen skremte meg. For eksempel en ung dame som begynte å brekke seg og skummet sto ut av munnen, før hun ble kastet i bakken. Hun lå og vred seg, og det måtte fem-seks mann til for å holde henne nede. Hun ble båret bort til et telt bak plattformen hvor de ba og drev ut demonene i Jesu navn. En stund etterpå kom hun tilbake som et helt nytt menneske.
Det var også mange som ble helbredet. Blinde kunne se, døve kunne høre og lamme kunne gå igjen. For en mann på 27 år fra lille Kvinesdal gjorde dette voldsomt inntrykk på meg. Å se og høre jubelen fra mange tusen mennesker etter at folk var blitt helbredet, fikk hårene på ryggen til å reise seg. Det jeg bare hadde hørt om stod jeg nå plutselig og var vitne til. Helt utrolig!
