Gud er i ferd med å forsvinne ut av samfunnet vårt. Nå er tiden inne for hans oppstandelse, skriver David Andre Østby i nyhetsbladet Troens Bevis.

Gud er i ferd med å forsvinne ut av samfunnet vårt. Nå er tiden inne for hans oppstandelse.

Det er en mørk novemberkveld. Det er tilløp til trafikkork i fasjonable South Kensington i London. Det er ikke førjulssalget på varehuset Harrods noen hundre meter lenger ned i gata som forårsaker trengselen. Det er strømmen av mennesker på vei ut fra én gudstjeneste og dem som skal inn på den neste som er grunnen.

Hver søndag avholder den anglikanske menigheten Holy Trinity Brompton (HTB) elleve gudstjenester, fordelt på tre kirkebygg i nærområdet. 10.000 londonere finner hver uke veien til menighetens gudstjenester, der lovsang, forbønn, nådegavebruk og inspirerende forkynnelse er hovedingredienser. Nå får HTB en del av æren for at den anglikanske kirken i London vokser – for første gang siden krigen.

Friske skudd
Akkurat som kirken her hjemme har den anglikanske kirken (også kalt Church of England) slitt med sviktende oppslutning. Men en karismatisk fornyelse har de seneste tiårene snudd den negative trenden. Det som av kirken selv kalles «fresh expressions», har brakt både nytt liv og nye uttrykk til gamle kirkebygg. Stadig flere døende kirker overtas av levende anglikanske menigheter med misjonsglød, mot og økonomiske muskler.

Også her hjemme har vi sett konsekvensene av den anglikanske fornyelsen. Alpha-kurset ble startet i HTB på 80-tallet, og har siden blitt en av vår tids viktigste redskaper for å vinne mennesker for Jesus. Dessuten har den moderne lovsangsbølgen, anført av lovsangsledere som Matt Redman, Tim Hughes og Delirious, preget hele verden.

Er Gud borte?
I en norsk undersøkelse før jul svarte 31 prosent av de spurte at de sto nærmest et humanistisk livssyn, uten en gudstro. Det er en økning på seks prosent sammenlignet med en lignende undersøkelse fra 2008. Dersom utviklingen fortsetter, vil halve befolkningen stå uten en gudstro om bare noen år. Det er ikke tvil om at det er på tide å vekke den sovende kjempen ved navn «kirken i Norge».

Heldigvis forsvinner ikke Gud selv om folk slutter å tro på ham. Men kanskje Gud må «bli borte» for at folk igjen skal begynne å lete etter ham? Nylig benyttet prest Per Arne Dahl et eksempel fra kunstens verden. Han fortalte om louvre-museet i paris, som aldri hadde hatt så mange besøkende som etter at det ikoniske maleriet «Mona lisa» ble stjålet.

En smak
Mange steder i vårt land står kirker, bedehus og menighetslokaler som minnesmerker over en tid som var. Men vi kan ikke lenger leve på gamle tiders vekkelse. Én ting er i alle fall sikkert: fortiden kommer aldri tilbake. Men heldigvis tror vi på en Gud som sier: «Se, jeg gjør noe nytt» (Jes 43,19).

Rett før jul tok en gruppe brennende ungdommer i Oslo initiativet til å samle unge i byen til en tverrkirkelig lovsangskveld i trefoldighetskirken – en ærverdig kirke midt i Oslo sentrum. Jeg var så heldig å få lov til å lede lovsangen. Det ble en kveld som ga oss en smak av hva som kan skje når unge kristne igjen fyller våre gamle gudshus. Men Gud bor ikke først og fremst i bygninger av stein, men i mennesker av kjøtt og blod. Sofakirken er den største, og antakelig raskest voksende menigheten i Norge. Den beste måten å gjenreise kirken på er å fylle våre gamle gudshus med nytt liv. Det er ikke for sent for kirken i Norge å reise seg. Men først må det begynne med deg og meg.

Få misjonsbladet Troens Bevis tilsendt gratis i posten!

{chronoforms}blipartner{/chronoforms}