Her er historien til Kahn som fant Jesus etter en terrorhandling tok livet av hans far. Nå leder han over 20 husgrupper i Sentral-Asia.

Omar Khan elsket sin far høyt, men han trodde ikke på sin fars religion. Tidlig i 30 årene var Khan en selvbekjennende ateist. Han trodde ikke på Gud, og spesielt ikke på Allah.

Men ut av respekt lyttet Khan høflig når hans far filosoferte om koranens mysterier, et velkjent tema fra deres hyppige turer til byen for å gjøre innkjøp til familiens lille klesbutikk.

Et mysterie plaget den eldre Khan spesielt: Hvorfor refererte Koranen til Jesus som Guds ånd? Betydde det at Jesus var Gud? Men Khans far ville aldri få svar på dette, i hvert fall ikke i dette livet.

Khan gikk 20 meter bak faren gjennom et av hovedstadens travle markeder da han snublet i fortauskanten. Ett brøkdelssekund etter at Khan falt, sendte en voldsom eksplosjon sjokkbølger gjennom hele markedsplassen. Halvt i svime kom Khan seg på beina mens han kikket rundt seg. Døde kropper og kroppsdeler dekket hele området. Khan løp bort til der faren hadde stått for et øyeblikk siden. Nå var det bare ett smuldrende krater. En opprørsgruppe tok senere ansvaret for raketten som var skutt inn på markedsplassen.

Khan tok en handlepose fra en av butikkene og fylte den med kroppsdeler. Han visste ikke hva som hadde tilhørt hans far, men han ville gi sin mor noe å begrave. Han holdt posen i hendene under den syv timers lange bussturen hjem.

“Mor, her er min far”, sa Khan da han kom hjem med den blodige posen, mens han gråt ukontrollert. Dette var alt som var igjen av mannen som han hadde elsket høyere enn noen annen i denne verden. Men det som Khan ikke visste ennå, var hvor mye av faren som fremdeles levde inne i han, inkludert spørsmålet som faren hadde plantet dypt ned i sin sønns hjerte: “Hvem er Jesus?”  Det Khan ikke visste var at Gud allerede var i ferd med å gi han svaret.

Mannen i hvitt
Innen et år etter hans fars død, slet Khan med et annet åndelig spørsmål. Ved en tilfeldighet hadde en vestlig kristen som han hadde møtt fortalt han at Gud elsket han, noe som var et ukjent konsept for en muslim, og ennå mere så for en ateist.

“Hvordan elsker Gud meg? Han har jo ikke gitt meg penger eller andre ting”, lurte Khan. Ettersom vennskapet med hans vestlige kristne venn vokste, fikk Khan et Ny Testamente som var oversatt til det lokale språket.

“Jeg la den inn i et skap”, husker Khan. “Jeg tenkte at dette er bare historie. Jeg bryr meg ikke om å lese dette.”  Den natten hadde han en uvanlig drøm. En mann, kledd i hvitt, kom til han, og ansiktet hans skinte. Han bar på Ny Testamentet som Khan hadde fått tidligere den dagen, pakket inn i et hvitt lommetørkle.

“Han spurt meg, Hvorfor vil du ikke lese denne boken?” sier Khan. Han husker at han sa til mannen i drømmen at han hadde nok av bøker og at han ikke ville kaste bort tiden på urgamle historier. Men mannen i hvitt gav seg ikke, og ba Khan om å lese bare en side. “Kanskje det kan hjelpe deg”, sa han til Khan, også var drømmen slutt.  

Grepet
Da Khan våknet neste morgen, lå Ny Testamentet på nattbordet ved siden av puten hans, fint innpakket i et hvitt lommetørkle.

“Hei, la du den boken der?”, spurte Khan sin kone. “Nei”, sa hun. “Prøv og finn ut om noen kom inn i rommet vårt i natt.” Men hun svarte at ingen hadde vært i rommet deres.  

Mens han husket drømmen bestemte Khan seg å gjøre det mannen hadde bedt han om, å lese en side. Khan visste ikke hvor han skulle begynne, og åpnet Bibelen tilfeldig til Korinterne 14. Men han stoppet ikke etter en side. Han leste alt, først hele kapittelet, så hele boken.

“Den dagen tror jeg at Gud rørte ved mitt hjerte”, husker Khan. Han tok med seg Ny Testamentet og lommetørkleet til sin bror Amir, og fortalte han om drømmen. Amir trodde at Khan hadde mistet forstanden, men Khan overbeviste han om at de skulle lese Bibelen sammen. Snart visste de at de måtte snakke med noen. De ringte sin kristne venn og inviterte henne på middag.

“Vi spurte henne, hvordan kan vi lære mere om denne boken?” sier Khan. Hun satte Khan og Amir i kontakt med en kristen mann som begynte å møte med dem annen hver uke for å veilede dem gjennom evangeliene. Etter ett og et halvt års studie, tok både Khan og Amir imot Jesus og ble døpt.

Kall til å forkynne
 “Vi begynte å dele våre tanker om evangeliet med våre venner, og det var da problemene begynte”, forteller Khan. På det tidspunktet forsøkte radikale muslimer å foreta et statskupp. Det virket som om alle kunne være et mulig mål, og spesielt de kristne.

“Mange ble etterhvert drept”, forklarer Khan, som sier at han personlig hjalp med å begrave 45 døde under voldshandlingene. “Det var en veldig vond tid, jeg hadde mareritt hver eneste natt og jeg var redd.” Men på tross av farene, fortsatte Khan og Amir å introdusere andre i det skjulte til Jesus. Men politiet var på sporet.

En kveld, mens Khan delte evangeliet med flere andre i ett privat hus, banket politiet på døren. Khan rømte gjennom et vindu og kom seg unna, men han etterlot seg flere bibler og kristen litteratur, som myndighetene konfiskerte. Nå hadde de bevis på at Khan drev misjon, noe som var straffbart med døden. Han gikk i skjul neste dag og gjemte seg i to måneder. Da Khan tilslutt kom hjem igjen, ble han arrestert med en gang. “De slo meg”, forteller han. “De ønsket å drepe meg.”

Eksil
Med hjelp fra Amir og en venn, rømte Kahn på nytt. Denne gangen kom han seg ut av landet og etterlot seg sin kone og barn, mens han søkte tilflukt i Europa. Det var et vanskelig valg, men Khan visste at familien ville være trygge, det var han politiet var ute etter.

Khan levde i eksil i Europa i fem år, en tid som han sier Gud brukte til å gi han stor åndelige vekst. Men hjertet hans led ved tanken på lidelsen som fortsatte i hans hjemland og for den usynlige veggen som skilte han fra familien sin.

“Hver dag gråt jeg for min far, for alle mine landsmenn som var drept, og for mine barn”, forteller han.  

Ledet hjem
I løpet av denne perioden fortsatte Khan å ha drømmer og visjoner. Det virket som om de ledet han hjem. I en drøm var det en mann som tok han i hånden og leide han til en dal som var dekket av mørke.

“Han prøvde å skyve bort mørket, og tilslutt ble det veldig lyst, og det var nåde og det ble en god plass å være”, sier Khan.

En visjon fulgte snart drømmen. En kveld da han satt ved spisebordet, følte Khan et behov for å tegne. Da han satte pennen på papiret, ble strekene til landet hans. “Det var helt nøyaktig med alle provinsene tegnet inn”, sier han. Khan tegnet også et kors på det. Så viste han tegningen til pastoren sin.

“Han la kartet på bordet, og alle som var i rommet kom og la hendene på det og bad for landet mitt”, husker Khan. “Nesten alle gråt mens de gjorde dette.”
En annen drøm bekreftet det som Gud var i ferd med å be Khan om å gjøre. “Gud viste meg fire provinser på kartet, og han sa at det var her jeg skulle gå og arbeide.”

Men ‘her’ var den samme byen som Khan hadde rømt fra noen år tidligere. Ville det koste han livet å reise tilbake?

Jager bort mørket
Det er nå over syv år siden Khan vendte tilbake til Sentral Asia. Han jobber iherdig sammen med Amir for å spre evangeliet. I dag underviser Khan over 20 husgrupper som er spredt rundt i provinsene, og en av hans elever har begynt å ta evangeliet ut til andre provinser.

“Når jeg sitter sammen med gruppene våre, ber vi om at vårt folk må kjenne den virkelige Gud og hvordan Han kan gjøre deres liv bedre.”
Men arbeidet er fremdeles farlig. En av Khans søstre har anmeldt han flere ganger til politiet. Flere av hans kristne venner har blitt arrestert.

“Akkurat nå er det veldig farlig. Folk følger etter oss overalt. Men Gud er med meg. Vi går sammen. Og derfor frykter jeg ikke. Ironisk nok, forteller Khan, er det hans fars spørsmål som er nøkkelen til å evangelisere hans folk. “Hvorfor sier Koranen at Jesus er Guds ånd? Khan har brukt dette spørsmålet til å lede flere titalls mennesker til Jesus, og han deler ofte historien om sitt mirakuløse møte med mannen i hvitt.

Og han har fremdeles lommetørkleet.

Med tillatelse fra IMG