I 1974 skrev Aril Edvardsen boken “Meg har Gud vist”. Les utrag fra boken her på troensbevis.no.

Matteus 25:7: «Da stod alle jomfruene opp og stelte i stand lampene sine.»

Bibelen forteller på mange forskjellige måter om en stor vekkelse i avslutningstiden. Den forteller ikke bare om vekkelse, men taler regelrett om en innhøstning (ÅP 14:15-16).

Mens frafallet og ugudeligheten på den ene side pågår i den ugudelige og religiøse verden, så skal vekkelse og gjenopprettelse pågå i Guds menighet.
Disiplenes tre spørsmål til Jesus

I Matt. 25 forteller Jesus lignelsen om de 10 jomfruer, som gikk ut for å møte brudgommen. En lignelse kan selvsagt «presses for hardt», og man kan dra ut for mange åndelige konklusjoner.

Men Gud har på en forunderlig måte talt til meg om denne lignelsen i det siste, og jeg har fått se den på en ny og utvidet måte.
Lignelsen om de 10 jomfruene står midt i Jesu profetiske tale, som finnes i Matt. 24 og 25. Denne talen holder Han som svar på disiplenes tre spørsmål. Disiplene viser Ham templets bygninger, og Jesus sier at det ikke skal levnes stein på stein som ikke skal brytes ned.

Mens Jesus sitter der på Oljeberget, stiller disiplene følgende spørsmål:

1.    Når skal dette skje (templets ødeleggelse)?
2.    Hva skal være tegnet på Ditt komme?
3.    Hva skal være tegnet på verdens (bokstavelig tidsalderens) ende?

Jesus holder da denne profetiske tale, der en del allerede har blitt historie, men hvor det meste ennå venter på sin oppfyllelse.

Kjennetegn på de siste tider
Jesus begynner med å fortelle at Templet skal ødelegges og jødene spres blant alle folkeslag (Luk 21:24).

Så fortsetter Han å gi et bilde av historien opp til våre dager, og enda lenger inn i framtiden. Han forteller at man skal høre om krig og rykter om krig. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hunger, sott og jordskjelv både her og der.

Han forteller om kristendomsforfølgelse og falske profeter. Alt dette er blant annet en beskrivelse av historien opp gjennom tidene. Han forteller så at Jerusalem igjen skal komme på jødenes hender, og at det skal skje tegn i sol og måne og stjerner. Menneskene skal fortviles på jorden når hav og brenninger bruser, for himlenes krefter skal rokkes.

Deretter forteller Han om sitt komme, og avslutter kap. 24, med å fortelle om lønningsdagen for sine tjenere, og straffen over de troløse.

De tre lignelsene i Matt. kap 25
Deretter går Han over til å fortelle tre lignelser, som er en nøyere billedlig gjennomgåelse av det Han allerede har fortalt. Det 25. kapittel består av disse tre lignelsene, nemlig lignelsen om de ti jomfruer, lignelsen om talentene, og fortellingen om kongens tilbakekomst og opprettelsen av Tusenårsriket.

Når det gjelder lignelsen om de ti jomfruer, så tror jeg at Jesus her tar et tilbakeblikk på det han allerede har fortalt i kap. 24, fra Jerusalems ødeleggelse og fram til sin gjenkomst. Her setter Han kristendommen inn i historiens ramme.

Jesus sier: «Da skal himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.»

Det kan ikke være tvil om hvem brudgommen er; det er Jesus. Da må himlenes rike være kristenheten og ingen annen religion. Det er bare kristenheten som venter på Jesus som brudgom. Derfor må de ti jomfruene være et bilde på kristenheten. Men det gjelder da ikke bare den kristenheten som eksisterer på jorden i dag, men kristenheten ned gjennom tidene.

De sovnet alle!
Men her kommer to viktige poeng: Når de ti jomfruer er himlenes rike; dvs. kristenheten, så fins de ikke bare på ett sted, men over hele jorden. Derfor må denne lignelsen ses i global verdensomspennende sammenheng.

Men kristenheten, de ti jomfruer, fins ikke bare i endetiden, men har eksistert fra Jesu og den første menighets tid. Derfor representerer de ti jomfruer også hele kristenhetens historie.

Jeg har sett det slik at disse ti jomfruer representerer vekkelsesbevegelser opp gjennom kirkehistorien, som ble sovende kirkesamfunn, men som i sin begynnelse hadde samme felles trekk.

Det er ikke sagt at disse jomfruene framstod samtidig, eller gjorde seg rede samtidig, Men ett ble felles for dem: De sovnet alle!

En historisk beskrivelse av kristenheten
Jeg har fått se denne lignelsen i et nytt lys i den senere tid. For meg har dette blitt en historisk beskrivelse av kristenheten. Disse rene, ventende jomfruer er vekkelsesrørsler, som framstod opp gjennom historien, men som etter hvert sovnet inn som kirkesamfunn.

Men midt i midnattstimen, like før Jesus kommer, våkner de opp igjen og opplever åndelig oljekrise. Jeg har sett lignelsen på følgende måte:

Disse jomfruene er en historisk og en global framstilling av kristenheten, dvs. himlenes rike. Disse jomfruene framstod ikke samtidig, men ble alle felles forenet i samme åndelige søvn, og eksisterer alle i endetiden, og opplever vekkelse samtidig.

Da blir jomfruskaren delt i to deler, – noen med olje og andre uten olje. Men i begynnelsen hadde de alle disse fellestrekkene:

1.    De var jomfruer, dvs. ubesmittede.
2.    De tilhørte himlenes rike.
3.    De hadde lamper, bekjennelse av Jesus.
4.    De ventet alle med iver på brudgommen.
5.    De «gikk ut» for å møte Ham, dvs. de skilte seg fra verden.

Men da brudgommen gav seg tid, og ikke kom så fort som disse jomfruene hadde ventet, slumret de alle inn og sov.

Her sies det jo ikke at de «sovnet inn» samtidig. Noen sovnet kanskje inn på ettermiddagen, andre kl. 1900, andre kl. 2000 eller 2100. Men ett var felles – i midnattstimen sov de alle.

Vekkelsen sovnet etter hvert inn
Det er heller ikke sagt at de gikk samtidig ut for å møte brudgommen. For meg har det blitt slik at når disse jomfruer representerer kristenheten, historisk og globalt, så må disse jomfruene være de mange rene og hellige vekkelsesbevegelser, fra den apostoliske tid og opp til våre dager.

Disse har alle begynt med himmelsk vekkelse og en sterk lengsel etter Herrens komme, men som har stivnet til sovende kirkesamfunn med forskjellige navn.

La oss nevne noen av disse jomfruene ved navn. Den første jomfru må være den herlige vekkelse i kristenhetens første tid, som gikk ut for å møte brudgommen. Men da Jesus ikke kom så fort som ventet, sovnet denne herlige vekkelse inn, og ble til den institusjonelle Katolske kirke, som keiser Konstantin la grunnen til i det fjerne
århundre.

Senere gikk andre jomfruer ut for å møte brudgommen. På 1500-tallet oppstod vekkelsen gjennom Martin Luther. Den spredte seg utover hele Europa, men etter som generasjonene gikk, ble også de fleste lutherske kirker til en sovende jomfru.

Senere oppstod andre «jomfruvekkelser», som calvinismen, metodismen, baptismen og mange andre. Men da brudgommen ga seg tid, slumret de alle inn og sov.

Vekkeropet!
Ettersom kristenhetens historie gikk fram, gikk jomfru etter jomfru, brennende og ventende, ut for å møte brudgommen. De så alle like ut i det ytre, dog var det en forskjell som ikke ble synlig før i midnattstimen. Jesus forteller:

«Men fem av dem var dårlige og fem kloke. De dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med seg. Men de kloke tok sin olje i sine kanner, sammen med lampene.»

Da så hele kristenheten nærmet seg Jesu gjenkomst, lyder der et vekkerop til alle disse sovende jomfruer: Bibelen forteller: «Men midt på natten lød der et rop: Se,
Brudgommen kommer! Gå ham i møte!»

Dette rop er ikke det rop som skal lyde i samme øyeblikk som Jesus kommer, og som er omtalt i 1Tess. 4:16. Når det rop høres, som skal lyde i samme stund som
Jesus henter sin brud, da er det ikke tid til å våkne.

Da er det ikke tid til å gjøre sine lamper i stand. Da er det ikke tid til å samtale om oljeproblemet, og da er det ikke tid til å dra på veien til kjøpmennene for å kjøpe olje. Da må man være rede!

Men det rop som Jesus omtaler her i Matt. 25:6, er et vekkerop og et forberedelsesrop som skal lyde globalt, og vekke alle de ti sovende jomfruer like før Jesus kommer.

Bibelen sier: Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

Det store emnet skal blir Den Hellige Ånd
Det ble vekkelse. Det er sant at de sovnet alle. Men Bibelen sier etterpå at de våknet alle. Da de våknet, ble de alle opptatt med et bestemt emne, nemlig oljen, som er et bilde på Den Hellige Ånd. Alle jomfruene opplevde noe av en oljekrise i midnattstimen.

Derfor forteller lignelsen meg at like før Jesus kommer, skal det lyde et vekkerop fra himmelen, et forberedelsesrop, som skal gå gjennom hele kristenheten. Dette ropet skal vekke alle jomfruer, med de kirker og samfunn som de representerer – og det store emnet skal bli Den Hellige Ånd.

Det er denne vekkelsen som kirkene og samfunnene opplever i dag. Vi er midt i denne vekkelsen og emnet er olje; Den Hellige Ånd.
Men vekkelsen er dessverre ikke det samme som frelse. Jeg har vært med på vekkelse hvor kinoen ikke lenger fikk folk, fordi alle var berørt av evangeliet. Hele bygda talte om Jesus og vekkelsen.

Men selv om alle i bygda var vakt og følte innflytelse fra vekkelsen, så ble bare få mennesker frelst i forhold til de mange som ble vakt.

Slik blir det også i midnattstimen. Alle jomfruene vil oppleve vekkelsen. Alle vil våkne, og emnet vil bli Den Hellige Ånd. Lutheranerne vil våkne, pinsevenner vil våkne, metodister vil våkne, baptister vil våkne, alle kirkesamfunn vil våkne opp for oljekrisespørsmålet, og emnet vil bli Den Hellige Ånd.

Bibelen sier: «Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.» Det ble debatt om olje. Det ble aktivitet. Nå kom skillet til syne. Det var ikke bare spørsmål om olje, men også om kannen til å ha oljen i.

Ingen kan låne vekkelse
Det ble talt om å låne olje. Men ingen kan låne vekkelse. Vi må få det fra Ham som «selger» – Jesus selv. Da kom det store skillet. Det delte kristenheten i to deler.
Fem hadde lys og olje, mens de fem andre opplevde at lampene sluknet.

Men nå ser jeg et annet bilde foran meg. Jeg tror ikke at de fem kloke jomfruer sto samlet på den ene siden, og de fem dårlige på den andre siden med slukte lamper.
Nei, jeg tror at de stod om hverandre. Det sluknet en lampe her og det brant en lampe der. Skillet gikk ikke midt mellom, med fem på hver side. Nei, skillelinjen svinget seg inn mellom alle jomfruene, en hadde lys, den neste hadde ikke, osv.

Skillet mellom de fem kloke og de fem dårlige vil ikke gå etter konfesjonelle linjer. Det vil ikke gå mellom protestanter og katolikker, eller mellom metodister og lutheranere, osv. Nei, det vil gå på tvers innen alle kirkesamfunn, det vil skille de enkelte medlemmer.

Det vil bli katolikker med og uten lys. Det vil bli lutheranere med og uten lys, og det vil bli pinsevenner med og uten lys i midnattstimen. Folk av alle konfeksjoner vil tilhøre de dårlige jomfruer, som vil stå utenfor en stengt himmeldør.

Vekkeropet vil lyde i midnattstimen
Men ett er sikkert: I midnattstimen vil Gud la vekkeropet lyde som skal vekke hele jomfruskaren. Alle jomfruene skal ikke bli med til himmelen. Men alle skal bli vekket og føle innflytelsen fra vekkelsen, og bli opptatt med oljekrisespørsmålet.

Men fem skal «somle» for lenge og ikke få olje på lampene. Bibelen forteller: «Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede gikk inn med Ham til bryllupet, og døren ble lukket.»

Jeg tror at vi lever i oppfyllelsen og avslutningen av denne lignelsen. Vekkeropet lyder nå til alle jomfruene, og de våkner. Over hele verden taler nå kristne i alle samfunn om oljen – Den Hellige Ånd.

Fra boken: Meg har Gud vist, utgitt på Logos Forlag i 1974.