Sadhu Chellappa fortalte pastorene om sine utradisjonelle måter å nå hinduer med evangeliet under Troens Bevis sin pastor- og lederkonferanse i India i februar.

Vi har tidligere skrevet om Sadhu Chellappa som kommer fra prestekasten i India og oppdaget profetien om Jesus i eldgamle hinduskrifter. I februar var han delvis med på Troens Bevis sin reise i India og forkynte på en pastor- og lederkonferanse i Hyderabad sammen med flere norske forkynnere. I dag tar han evangeliet til andre hinduer gjennom et språk og en væremåte som de kjenner til. Det hele startet med hans bestefars som var en guru. Da familien hans opplevde stor nød og fattigdom under andre verdenskrig, fikk han som barn lov til å tjenestegjøre i tempelet blant prestene, hvor han flyttet inn, mot mat og skolegang. Han var nøye med å følge alle tempelritualene, men når han hadde en ledig stund, lurte han ofte på hva som ville skje med sjelen hans når han døde. En dag stod han opp i klassen og spurte læreren sin. “Swami ( lærer) hvor går sjelen min når jeg dør?” Læreren ble irritert over avbrytelsen og anbefalte Sadhu og lese Rig Veda, som er de eldste Sanskrit-bøkene og de mest hellige av hinduskriftene. Derfor begynte han i stedet å studere Sanskrit så han kunne lese de hellige Veda-bøkene. Da han begynte å lese disse skriftene, ble han bare mer forvirret. Gudene motsa hverandre, og et sted stod det at alle som tilber gudene og deres bilder søker et mørkt sted. Dersom dette var sant, tenkte han, hvorfor stengte de da ikke alle templene?
Men en dag leste han om guden Prajapati, også kjent som skapelsens gud, og folkets gud. Et annet navn for denne guden var Purusha, det store kosmiske menneske.

Kastet ut av tempelet
Sadhu fortsatte å lese om Prajapati, som inkarnerte seg selv og lot seg ofre for menneskenes synd. All verdens synd ble visket ut av Prajapati. Sadhu visste at han kjente ikke denne guden, men skriftene forklarte at når Prajapati skulle komme til verden ville han komme som Parusha, det store kosmiske menneske. Og han ville ha 10 egenskaper:

Han skulle være en mann uten synd.
Han skulle skilles fra familien sin.
Hans eget folk ville avvise han.
En tornekrans skulle settes på hans hode.
Han skulle bindes til et tre som så ut som et spyd som pekte i tre retninger.
Blod skulle flyte fra hans kropp, og han skulle dø.
Men ingen av han ben skulle brekkes.
Etterpå skulle han komme tilbake i livet.
Han vil ofres sitt legeme for Guds barn.
Folk fra alle nasjonene skulle bygge hans legeme.
Sadhu kjente ikke til noen som kunne svare på denne beskrivelsen i noe hindutempel. På dette tidspunktet hadde prestene og de skriftlærde fått nok av hans spørsmål, og han ble kastet ut av tempelet i en alder av 22 år.

Begynte sin tjeneste
Ulykkelig og trist til sinns slo han seg sammen med en gruppe ateister. Han hadde giftet seg og fått barn, men de var fattige, og barna var stadig syke. Han begynte å drikke og gamble, og snart fikk han så stor gjeld at han ble satt i fengsel. I tillegg fikk han tuberkulose, og da han ikke hadde penger til behandling, var de bare et tidsspørsmål før han kom til å dø. En dag da han satt på toget, lurte han på hvorfor han skulle vente på å dø av sykdommen som han led av. Og han bestemte seg der og da for å ta livet sitt ved å hoppe av toget. Men da han sto på trappa, klar til å hoppe, hørte han plutselig en stemme som sa: “Alle som gjemmer sine feilgrep vil ikke lykkes, men dem som bekjenner sine synder og omvender seg, vil oppleve Guds nåde.” Dette var ord som han aldri hadde hørt i løpet av årene han hadde studert religiøse skrifter. Nysgjerrigheten vant, han gikk av på neste togstasjon og spaserte tilbake til stedet han hadde hørt stemmen. Der fant han en stor folkemengde som var samlet for å høre på en innfødt evangelist som forkynte evangeliet. Ingen fra Braminer kasten kunne omgås kristne, det visste han. Så han stilte seg opp ved et tre et godt stykke unna så han kunne høre forkynnelsen gjennom en høyttaler. Stemmen var den samme som han hadde hørt fra toget. Sadhu ble fasinert av det han hørte, og mintes det han hadde lest om guden Prajapati. Kunne Jesus Kristus være Prajapati? Da forkynneren inviterte til frelse, løp Sadhu så fort han kunne frem til plattformen mens han ropte “Meg, meg!” I panikk trodde han at det bare var en av denne Jesus som kunne gis ut, og at han ville bli forbigått om han ikke kom frem først.

Jeg bestemte meg for å lytte til Paulus sine ord om å bli som en greker blant grekere.

Sadhu Chellappa

Men troen frelste han og Sadhu hadde endelig funnet Prajapati, skapelsens Gud. Han ble også helbredet fra tuberkulose, og litt etter litt klarte han å betale ned gjelden sin. Fjorten år senere startet han en tjeneste blant hinduer.

– Jeg begynte å forkynne budskapet til hinduer og mange av dem ble kristne. Så begynte jeg å tale på store kampanjer, og tusener ble kristne.
Utradisjonell evangelisering
Sadhu er kjent for sin gule, hindu kjortel og sin milde stemme og fremtoning. Når han vitner for hinduer legger han vekt på å tale rolig, uten å heve stemmen. Slik som er vanlig blant hinduprester. Det sammen gjelder nå han ber.

– Da jeg ble frelst fant jeg ut at jeg ville gjerne starte et spesielt program for hinduer. De blir ofte skremt når de går inn i kristne menigheter. Når hinduer ber, legger de vekt på å være rolige og sindige, mens kristne i India kan gjerne rope og gråte ut sin nød. Og når det prekes, kan den kristne predikanten ofte bruke høy stemme mens han løfter og banker på Bibelen. Dette kan være både uvant og skremmende oppførsel for hinduer. Mange hinduer er vegetarianere, men det blir forventet at de skal spise kjøtt når de blir kristne. Dette er kulturelle ting, og jeg bestemte meg for å lytte til Paulus sine ord om å bli som en greker blant grekere. Så da jeg tilpasset væremåten min blant hinduer, var det mange hinduer som likte meg og kom til Kristus, spesielt blant Braminene, prestekasten i India, forteller han.

– I begynnelsen så tillot ikke de kristne kirkene meg å komme til dem fordi jeg talte fra et hindu ståsted og brukte skriftord som de ikke likte. Men da de gradvis så at mange kom til Jesus gjennom forkynnelsen min, inviterte de meg inn i kirkene, og nå reiser jeg rundt i en rekke menigheter, foreller Sadhu.

Rune Edvardsen forkynner på pastor-og lederkonferansen i Hyderabad.

Gjør som Aril
I høst fikk Sarons Dal besøk av Sadhu. Rune Edvardsen ble fasinert av fremgangsmåten til Sadhu. Troens Bevis gikk inn med fast støtte til Sadhu slik at han kan trene opp flere indiske evangelister til å ta undervisningen hans til prestekasten i India. I februar fikk han også delta på Troens Bevis sin pastor- og lederkonferanse i India.

– Litt av hensikten med å invitere Sahdu til konferansen var for å bli bedre, men også for at skulle formidle sine utradisjonelle måter å evangeliserer på. Sadhu er en veldig spennende type som vinner mange høykaste hinduer for evangeliet med å vise Bibelen igjennom hinduenes egne skrifter. Han kan nok oppleves som litt kontroversiell hos en del tradisjonelle menighetstenkere som er skeptisk med å forkynne evangeliet igjennom andre skrifter. Vi i Troens Bevis har vel aldri vært så redd for det og det er jo akkurat dette min far gjorde til muslimene. Så jeg tror dette er noe flere indiske pastorer og evangelister bør ta med seg for å vinne mennesker om de aldri ville fått med seg ellers, sa Rune Edvardsen under oppholdet i India.

– Dette er ikke å gå på akkord med evangeliet, det jeg gjør er å bringe folk til Kristus, og gradvis begynner de å leve som kristne. Kristendommen må bli forkynt i alle verdens nasjoner. Bibelen forteller ikke hvordan en skal utføre bryllupseremonien, den sier at vi skal gifte oss. Vi har funnet en seremoni som passer i vår kultur, men ekteskapet blir levd ut på kristent vis. Det er det som er poenget, påpeker Sadhu som mener at alle indiske pastorer burde har mer kunnskap om hinduskriftene for å vinne det indiske folket for evangeliet.