Etter at oppfølgingskontorene i Himalaya og Thailand åpnet for drøye seks måneder siden, har flere unge tatt imot Jesus.

I 2013 åpnet Troens Bevis to nye kontorer i Himalaya og Thailand. Disse kontorene er en strategisk del av Troens Bevis sin storsatsning i Sørøst-Asia. Evangelistene bruker brevkurset som et evangeliseringsredskap blant studenter, og tar det også med seg på turer opp i fjellene til unådde landsbyer. Oppfølgingskontoret i Himalaya kan fortelle oss at responsen på brevkurset er veldig bra. Når elevene har gjort seg ferdig med både del I og del II av kurset, ønsker de fleste å lære ennå mer om Jesus, og flere av brevskolestudentene har begynt å gå i menigheter.

– Vi startet grupper for studenter forskjellige steder i Nord-Bengal, og flere kristne elever tar med seg sine ikke-kristne venner til samlingene. Mange av disse elevene holder nå på å ta brevkurset. De er også blitt veldig begeistret og ønsker å lære mer om Herren. Noen av studentene har begynt å gå i menigheter eller andre fellesskap, forteller lederen for oppfølgingskontoret i Himalaya.

– En annen fin ting som skjer er at pastorer og ledere i andre menigheter er også begynt å bli begeistret for brevkurset og har begynt å hjelpe oss på oppfølgingskontoret! Så vi er veldig takknemlige til Herren. Vær så snill og husk på elevene våre når dere ber, de som er nye i menighetene og husgruppene våre, og de ansatte og familiene deres på oppfølgingskontoret vårt, hilser han til Troens Bevis sine misjonspartnere.

Vitnesbyrd fra Himalaya og Thailand:

Rattana Misata (26):
«Jeg ble født i en buddhist familie og vokste opp som buddhist. Da jeg var ferdig på universitetet, fikk jeg en anledning til å jobbe i et firma der sjefen min var en kristen. Han kommer fra Taiwan, og hver lørdag inviterte han pastoren til å holde en andakt på jobben. Jeg hørte alltid på andaktene i løpet av de tre årene som jeg var der, men jeg trodde ikke på Gud og jeg var heller ikke interessert i det han sa.

Men så fikk moren min en psykisk lidelse. Derfor måtte jeg reise hjem i all hast og forlate min jobb på ubestemt tid mens min mor prøvde å få behandling. Jeg klandret andre for at de ikke hadde passet godt nok på henne og andre ganger bare gråt jeg og lurte på hvorfor dette måtte skje med min mor?

Etter at jeg hadde vært borte fra jobben i flere dager ringte sjefen min for å høre hvordan det gikk. Han sa at han og avdelingslederen min, som også var en kristen, ba for oss og at jeg bare skulle tenke på min mor og ikke engste meg over jobben. Da var det som et veldig lys og varme kom inn i mitt mørke. Det var varmen av Jesus kjærlighet.

Jeg ble mer åpen og forstod at Jesus elsket oss først, før vi kunne elske han. Åtte måneder senere fikk jeg anledning til å gå på et møte i Wilailak. Der traff jeg noen som gav meg Brevkurset «Det Nye Liv», og da først begynte jeg å forstå mer om Gud, at det var han som skapte verden og om hans store kjærlighet for oss. Etter å ha tatt brevkurset fant jeg sannheten og jeg tok imot Jesus som min frelser i august i 2013.»

Sawitchaya Sri-arj (27):
«Før jeg fikk troen på Gud, levde jeg livet mitt helt uten mening. Jeg arbeidet dag etter dag, og det føltes som om jeg manglet noe i livet mitt, men jeg visste ikke hva. En dag da jeg gikk til frisøren, møtte jeg en godt voksen dame som er en kristen. Jeg hadde sett henne før, men jeg hadde aldri pratet med henne. Hun gav meg brevkurset, og snakket veldig interessant om Jesus. Hun inviterte meg til kirken den følgende søndagen.

Da jeg kom til kirken kunne jeg merke kjærligheten og varmen fra brødre og søstre i menigheten,  og jeg kjente kjærligheten fra Gud. Jeg bestemte meg for å ta imot troen på Gud med en gang, jeg bare visste at det var det jeg manglet i livet mitt. Det var 15. september 2013.  Jeg har funnet livets svar hos Gud, og jeg vandrer ikke lenger alene,  nå har jeg Jesus som leder meg gjennom livet og i alle situasjoner.  

Nå ønsker jeg å fortelle andre om Gud og hvordan han forandret livet mitt. Folk forteller at de kan se forandringen i meg. Også takker jeg Gud for at jeg ikke har møtt mostand hverken hos mannen min eller familien min fordi jeg er blitt en kristen!»