Står vi kristne selv i veien for budskapet om Jesus? Blir «de gode nyhetene» dårlige på grunn av oss? Vi tok med oss noen modige spørsmål ut på gaten for å få «vanlige folks» dom over oss.

Det resulterte i en konstruktiv selvransakelse som ble presentert under panelsamtalen i Sarons Dal.

Paneldebatter er etter hvert blitt et friskt innslag i programmet i Sarons Dal. Rune Edvardsen, bygdas prest Leif Gunnar Skiftun, ansvarlig redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, sykepleier og Krf-politiker Maren Kamilla Smith-Gahrsen, lærer Anne-Mie Heimvoll og pastor Jostein Krogedal var samlet på plattformen for å drøfte de kristnes troverdighet og hva som skal til for å bedre den.

Det ble tatt utgangspunkt i en film der vi hadde tatt med oss et filmteam og noen dristige spørsmål angående oss kristne ut i nærmiljøet i Lister. Folk svarte ærlig. Noen mente at det mørke Sør-Vestlandet var blitt noe lysere. Likevel kom det frem at noen synes det er vanskelig å bli akseptert i kristne miljøer. De synes de kristne fremstår som ubehagelig vellykkede: Bilparken er finere og klærne er mer «up to date». Også det stadige pengesnakket kan være ekskluderende for folk som sliter med egen økonomi. Det ble også påpekt at kristne ikke alltid viste en bedre livsførsel enn andre, for det forventet de. Andre fremholdt det som noe positivt at de kristne var blitt mer liberale, nå kunne jo også de ta seg et glass vin på lørdagskvelden.

Dette ble en meget interessant debatt.  Vi må passe oss at vi ikke blir «de perfektes forsamling». Da bommer vi på målet for vårt oppdrag. Dessuten har denne eventuelle perfekte fasade ingen rot i virkeligheten, for det er helt tydelig at vi er fulle av feil – vi også.  Vi hadde tjent på å vise en større grad av ærlighet angående det som vi ikke lykkes med. La oss vise at vi er medvandrere med andre jordboer, med mange av de samme utfordringene i livet.

Krangling mellom kristne og stadige diskusjoner rundt alt det vi er i mot, gir ikke et godt jordsmonn for evangeliet. Slikt virker i stedet forurensende på klimaet mellom troene og ikke definerte kristne. Utydelighet og lunkenhet er heller ikke med å skape troverdighet. Måtte vi få hjelp til å stå for noe på en konstruktiv og god måte. At vi ser ulikt på et og annet er ikke nødvendigvis problematisk. Det er som regel måten vi fremmer våre syn som kan vise mangel på respekt og medmenneskelighet.

Det er trist dersom folk ikke opplever oss som rause og varme personer. Ord som ekskluderende, overklassekultur passer ikke på vårt store forbilde og vår frelser. Jesus var tollere og synderes venn. I nærheten av Jesus fikk folk en følelse av å være verdifulle. Selv de det virkelig hadde gått i stykker for, ble de møtt av nåde.  Vi må gjøre hva vi kan for å være formidlere av den samme godhet som Han viste.

Misjonsarbeid har stor favør i det norske folk. Å vise Guds hjertelag og hjelpe andre mennesker burde gjennomsyre alt det vi gjør.

Kritikk er sjeldent godt, men det kan være nødvendig.  I vårt tilfelle har denne debatten vært givende. La oss velge å være en vellduft av Jesu godhet. Det er attraktiv kristendom!