Misjonssøstrene Unni og Linda har brukt hele høsten på å pakke 1000 pakker til Barnehjemsbarn i Ukraina.

– Nå kan jeg endelig begynne på julebaksten, ler Linda Rong Jakobsen etter at 12 paller med 1000 julegaver forlot pakkelokalet på Rong med kurs for Ukraina den 18. november.
Både Unni Instefjord og Linda Rong Jakobsen fra Rong ute i Øygarden har hatt et brennende hjerte for misjon i mange år. Begge søstrene gikk i sin tid på Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt i Sarons Dal. Linda Rong Jakobsen jobbet deretter flere år for Troens Bevis Verdens Evangelisering, mens Unni Instefjord startet den private kristne barnehagen som ble drevet av Kirken i Dalen i Sarons Dal. Men på hjemstedet deres på Rong, ytterst ute i Øygarden, har de funnet en ny misjon. Under den driftige ledelsen til Unni pakket de og et utvidet team i alt 1000 pakker til barnehjemsbarn og andre nødlidende i Ukraina i regi av arbeidet til evangelisten Halvard Hasseløy.

Det var en tur til Ukraina for fire år siden som grep Unni i hjertet.

– Det er en del ting på netthinnen som ikke går vekk, og jeg tenkte at jeg enten kan glemme at jeg så det, eller brette opp ermene og gjøre noe med det. Men å leve med det, kan jeg ikke, forteller Unni.

Besøket hennes for fire år siden skjedde i regi av Open Heart, drevet av evangelisten Halvard Hasseløy. Organisasjonen opplyser at de har matstasjoner, gatebarn sentre, skoler, rehabiliteringssentre og tallrike andre tiltak for landets mange trengende. For Unni ble det viktig å gi barna noe i juletiden.

– Dette er den eneste gaven de får, forteller hun, mens hun pakker et sett med strikkelue, votter og genser, sammen med en t-skjorte, en strømpebukse, et sengesett med teppe, en leke og litt godterier. Det er innholdet i pakkene til de små, men presangene tilpasses gutter og jenter fra null til 16 år. Alt som pakkes inn er nytt. Det er enten innkjøpt med penger fra salg av kakebokser, penner og lommelykter, gitt bort eller strikket av entusiastiske hjelpere i Øygarden og omkringliggende kommuner. Givergleden er over all forventning, ifølge Unni.

– Jeg hører fra bestemødre på eldresenteret som nesten ikke har tid til å ta middagsluren fordi de vil bli ferdig med flest mulig plagg til barna. Å hjelpe er ikke bare betydningsfullt for dem som får gavene, men det gir også stor glede og mening for dem som er med og bidrar, forteller hun.

Unni var også nede i Ukraina i vår da krigen med Russland brøt ut. Allikevel er det ikke skytingen og den umiddelbare faren de plutselig befant seg i som preger henne, men de elendige forholdene hun fikk se i cellene til 950 innsatte i et fengsel de besøkte.

– Det var en felles sal der mange innsatte sov. De lå bare med noen svarte filler over seg. De hadde ikke sengetøy eller tepper å bre over seg.  Det var helt forferdelig å se, husker hun.
Det fikk Unni til å sende ut en forespørsel etter sengetøy da hun kom tilbake. Igjen har gavmildheten vært fantastisk, og nå gledet Unni seg over å kunne sende en forsyning med sengetøy og tepper til de 950 innsatte i dette fengselet.

– Det er overveldende. Når jeg ser hvor mye som kommer inn, kjenner jeg at jeg begynner å grine. Det har vært helt fantastisk, sier Unni, som stort sett har bodd i pakkelokalet når hun ikke jobber nattskift som hjelpepleier på barneklinikken i Bergen.

– Heldigvis har jeg hatt gode hjelpere og god støtte, ikke minst av min mann. Det er ikke få middager han har kommet opp til oss med i pakkelokalet, smiler hun takknemlig.