Manna Ministries er i dag et menighetsnettverk med 1450 menigheter spredt over India. Det hele begynte med to menigheter i 1966. Veksten hadde flatet noe ut på slutten da samarbeidet med Rune Edvardsen og Troens Bevis Internasjonale musikkfestival begynt rundt 2002.

Bare siden 2002 og fram til i dag har de vokst med over 320 menigheter på grunn av dette samarbeidet. Det drives et bevisst arbeid for de tusenvis av kvinner som er med i alle disse menighetene.

Rachel Komanapalli har sammen med sin mann Ernest vært grunnleggerne for dette store menighetsnettverket. Selv er hun pastor for en av menighetene. Hennes mann fungerer som biskop og reiser rundt og veileder pastorene og menighetene. Hun forteller hvordan det jobbes konkret med å styrke kvinnene i menighetene og hvordan kvinnene har det i India.

– Det er ikke så fryktelig lenge siden at kvinnene var tvunget til å gå et par skritt bak sin mann. De skulle bære handlebagen, bære barna og de fikk ikke sitte på bussen. Heldigvis har dette forbedret seg. Men denne holdningen til kvinners verdi må det jobbes konkret med i menighetene, for holdningen sitter langt inne etter å ha dominert samfunnet i mange generasjoner.

Et stort forbilde
Selv er Rachel Indias første utdannede kvinnelige pinsepastor. Hun er et stort forbilde for mange. Vi spør om hun opplever å bli respektert?

– Dersom jeg skal forkynne i en av menighetene innen vårt nettverk, nyter jeg stor respekt. Vi er jo tross alt grunnleggerne. Men dersom jeg skal være gjestetaler kan andre forsamlinger undres: Hva gjør hun her? Hvorfor sender hun ikke sin mann? De fleste kvinnelige pastorene våre er pastorer sammen med sine menn. Vi har seks kvinnelige pastorer som er pastorer alene.

Trenger mye åndelig styrke
Vi har hørt at dere har et kvinneprogram som dere tilbyr kvinnene og de unge i deres forsamlinger. Hva går det ut på?

– Vi har for eksempel pastorkoneseminarer. Der underviser vi pastorkonene om at de må ha et eget kall. De må ikke bare lene seg til mannen, men arbeide ut fra det kallet de kjenner i sine hjerter. Deres oppgave er å nå ut til de mange sårede i menigheten. De skal støtte og trøste dem – ja, være som en mor for menigheten. Vi kjører også en egen retreat for kvinner i menighetene våre. Da har vi forskjellige workshops der temaene er familie, helse og sunnhet.

– Det er viktig for oss å ha et godt tilbud for de unge. De skal måtte stå imot presset fra venner som er hinduer og muslimer. De møter dem jo på skolene de går på. Dessuten er det mange fristelser. Derfor ønsker vi å gi dem et godt tilbud som også kan dekke deres behov for sosialt liv og underholdning. De trenger å bli åndelige sterke kvinner. Når vi treffer jentene snakker vi om bønn og har bibel-quiz. Vi har også sangkonkurranser og trim. Ellers kan folk komme med sine yndlingsoppskrifter og så lager vi et hefte som alle kan får med seg hjem. Vi prøver å finne på ting som kan engasjere jentene slik at de ikke fristes til å gå på kino eller gjøre andre verdslige ting. Filmene fra USA har et så dårlig språkbruk og det finnes ingen moralske grenser. Vi tror at det er viktig å ikke utsette seg for slikt.

Hva har samarbeidet med Troens Bevis betydd?
Siden 2002 har dere samarbeidet med Troens Bevis om musikkfestivalen. Hva har disse kampanjene betydd for dere?

– Vi har alltid vært opptatt av musikk. Ernest startet opp som lovsangsleder. Selv har jeg skrevet over 200 sanger som synges rundt om i menighetene våre. Vi synes det er veldig viktig å nå ut til de unge. Over 50 prosent av Indias befolkning er under 20 år. Musikken er en viktig døråpner for å nå deres hjerter. Derfor har dette samarbeidet med Rune Edvardsen vært veldig viktig.

Hva sier dere til de unge for å nå ut til den generasjonen?
– Vi sier at kristendom ikke er en religion, men en måte å leve på. Vi forteller at Han har ofret seg for oss og at våre sjeler blir renset når vi blir frelst. Vi forteller om at det går an å bli ledet av Den Hellige Ånd og at Han leder oss til sannheten. De må forstå at Jesus ikke vil være en av deres mange guder, for han har ingenting med deres religion å gjøre. Han er frelseren. De trenger all den åndelige kraft å styrke de kan få, for presset der ute er stort.

Alvorlige tider
Hvordan ser du på framtiden?
– Rent personlig ser jeg lyst på fremtiden. Jeg er sulten etter å lære mer. Jeg er stadig opptatt av å plukke opp nye tanker og ideer. Ting kan gjøres på så mange måter. Når jeg for eksempel hører hvordan Rune Edvardsen forkynner på kampanjene, så gjør det mitt sinn åpent. Han forkynner ikke tradisjonelt med å legge ut Skriften. Han taler enkelt. Han setter seg inn i tilhørernes situasjon og gir dem evangeliet på en enkel, men kraftfull måte. Slik kan det også gjøres og det begeistrer meg.

– Ellers er det alvorlige tider. Det har vært en negativ utvikling de senere år der misjonsarbeid blir stadig vanskeligere. Vi må skynde oss å forkynne evangeliet mens vi ennå har mulighetene for det. Jeg ser ikke bort fra at dørene kan stenge seg helt for oss, og det ville vært ille.
Rachel nyter stor respekt for sitt engasjement og sitt arbeid i Manna Ministries. Neste gang fyller hun 70 år. Men det er ingen tegn til tretthet å spore hos henne. I tillegg til menighetsarbeid, har de barnehjem og et eget bibelcollege.

– Vårt bibelcollege er viktig i arbeidet med å plante menigheter. Når en menighet når 25 medlemmer, sendes en siste års elev til menigheten på praksis. Menigheten starter da en utpost der han får praktisere. Når han er ferdig på skolen overtar han utposten og den etableres som en vanlig menighet. Jeg har et ansvar for å følge opp arbeidet på bibelcolleget.

Slik har det utviklet seg et godt fungerende samarbeid. Når pastorene er ferdigutdannet, blir noen av dem støttet fra Troens Bevis. I tillegg får de noe betalt fra menigheten. India trenger virkelig mange brennende kristne – både kvinner og menn! Her er høstmarkene store!

{snippet gavepopup-dynamisk|Gi en gave til misjonskampanjen i India|51000}