Rana og familien hennes bodde i en flyktningeleir i Jordan i ni år etter at faren hennes ble drept. Etter flere selvmordsforsøk møtte den unge jenta kristne som viste henne veien til Jesus.

– Jeg var 11 år gammel da Irak angrep Kuwait i 1991. Faren min var en general i den irakiske hæren. Han nektet å ta del i krigen, så han ble drept av Saddam Hussein. 

Tjuefem år senere skjelver stemmen til Rana fremdeles ved minnet. Som ung jente reagerte Rana med et voldsomt sinne mot styresmaktene, mot krigen og tilslutt, mot Gud. Rana forteller at hun blødde, ikke fysisk, men følelsesmessig. Det tok år før blødningen stoppet.

Skadeskutt av en Gud, som hun opplevde som urettferdig og ond, begynte Rana å hate både islam og livet sitt.

– Det var veldig tøft, og da jeg var 12 år gammel, prøvde jeg å ta livet mitt for første gang. Da jeg ble 14, prøvde jeg å ta livet mitt igjen, men med nye metoder. En gang helte jeg olje over kroppen min og prøvde å tenne fyr på meg selv, men familien min fant meg og fikk stoppet det. Da jeg var 15, tok jeg en overdose med medisiner.

Det siste selvmordsforsøket ga varige skader til den høyre nyren hennes. Mens tiden gikk, ble Ranas fysiske og mentale tilstand bare verre.
Flyktningeleir i Jordan

Men i 1999 dro moren hennes fra hjemmet deres nær Basra i Irak og reiste til Jordan, der hun ville søke om flyktningstatus. Familien fryktet hevnaksjoner fra Saddam Hussein og hans hemmelige agenter for farens motstand mot regimet.

– Det var som IS er nå, bare under dekke, sier Rana, og sammenligner det irakiske etterretningsbyrået med nåtidens islamske militarister.

– De kunne gjøre akkurat som de ønsket.

Rana og søsteren hennes fulgte snart etter sin mor, og kom til Jordan i 2000. Rana ble målløs over det de oppdaget. Som arbeidsløs, enslig mor med ansvar for fire barn, hadde moren vært full av sinne og bitterhet. Men den kvinnen var helt forsvunnet.

– Moren min var totalt forandret, forteller hun. – Hennes innstilling, oppførsel, alt var nytt. Hun var fredfull og glad. Jeg lurte på hva som hadde skjedd med henne.

Det viste seg at moren var blitt en kristen.

– Hun hadde en kristen venninne som hjalp henne, tok henne med på møter og gav henne en bibel. Venninnen hennes viste henne hvordan hun skulle lese Bibelen og at det kun var en vei til frelsen, gjennom Jesus Kristus.

Etter å ha overvunnet frykten hun som muslim hadde mot å gå inn i en kirke, begynte Rana å bli med moren på møter hver søndag.
– En dag snakket pastoren om en dame med blødninger i Bibelen, husker Rana.

– Denne kvinnen gjorde inntrykk på meg, fordi det var som om pastoren snakket om meg! Jeg hadde blødd siden min far ble drept i 2001. Jeg blødde for landet mitt, for samfunnet og all bitterheten rundt meg. Da pastoren fortalte at kvinnen rørte ved kappen hans, tenkte jeg, «oi, hun tok bare på kappen hans. Men Jesus er jo ikke her, så hva kan jeg gjøre?»

Helbredet
Rana jobbet nattevakt, og det hadde vært en natt ikke ulik de fleste, inntil en kjent smerte rammet Rana i magen som en knyttneve. Da hun gjorde seg klar for å gå hjem, begynte den skadde nyren hennes å banke. Mens svetten rant nedover ansiktet, klarte hun nesten ikke å puste.

Med hjelp fra en irakisk mann klarte Rana å ta en drosje hjem, men til morens fortvilelse nektet hun å dra til sykehuset.

– Jeg hadde så vondt at jeg klarte ikke tanken på å ta medisin, ikke engang smertestillende. Så sa min mor: «Bare spør Jesus. Fortell alt til Han, og Han vil hjelpe deg.»

Da moren forlot rommet, gav morens ord gjenlyd i tankene. Det var umulig å få sove, og Rana begynte å trygle Gud: «Dersom du virkelig er Gud, dersom du er denne personen som har hjulpet alle disse menneskene, spesielt den blødende kvinnen, vil jeg gjerne se deg. Kom og rør ved nyren min, jeg er så lei all denne smerten. Dersom jeg blir frisk lover jeg deg at jeg skal gi livet mitt til deg.»

Da fikk Rana et møte med Jesus.

– Jeg følte at rommet ble fylt av røyk, den var hvit. Jeg så et nydelig ansikt. Alt var hvitt, fint og fredfylt, og Han hadde et forunderlig smil. Han kom og satte seg på sengekanten, og jeg kjente nærværet Hans.

– Han sa til meg; ja, den blødende kvinnen rørte ved meg. Men nå kommer jeg for å røre ved deg og for å helbrede deg både fysisk og psykisk, og jeg vil ha løftet ditt. Så la Han hånden på min høyre nyre og jeg følte at jeg ble iskald. Med et smil sa Han, «Jeg er Alfa og Omega».

Borte var bitterheten som hadde spist henne opp innvendig, det samme gjaldt sinnet og mismotet. Nyren ble helbredet med en gang.

I dagene som fulgte ble Rana døpt og hun begynte å studere Bibelen og teologi. Etter hvert begynte hun å undervise på søndagsskolen i menigheten.

Et nytt liv
Rana, hennes mor og søsken ble boende som flyktninger i Jordan i ni år. I 2009 fikk de asyl i USA. Men familien bor fortsatt sammen.

– Det er vår arabiske kultur, sier Rana og ler.

36 år gammel jobber Rana som apotektekniker og er aktiv i tjenesten.

Hun deler vitnesbyrdet sitt utenfor moskeer og er med på korte misjonsturer til Midtøsten. Historien hennes er også kringkastet på TV over Nord- Afrika, Midtøsten og rundt om i verden. Nylig var hun tilbake i Midtøsten på en misjonstur der hun jobbet med flyktninger.

– Jeg vet akkurat hva de føler, sier hun. – Slik pleide jeg å leve. Jeg vet hva det betyr for dem når noen kommer på besøk, gir dem noe eller bare viser dem kjærlighet.

Troens Bevis støtter flere innfødte evangelister som virker blant flyktinger, både i Europa og i Asia. Ønsker du å støtte arbeidet til innfødte evangelister med en misjonsgave?

{snippet gavepopup-dynamisk|Støtt nå|30000}