Flott åpningsmøte med Egil Svartdahl
– Kraft, kjærlighet og visdom gir den rette balanse for å bære Guds ild, forkynte Egil Svartdahl i sin åpningstale lørdags kveld, til en tilnærmet fullsatt stevnehall.
– Er dette et lys, spurte Egil Svartdahl, og plasserte et hvitt, kraftig stearinlys på talerstolen, da han innledet sin tale lørdags kveld.
Han ga selv svaret i det han tente lyset:
– Nå er det et lys! Dette er bare stearin og veke inntil vi tenner det. Da blir det et lys. Ilden som brenner er den store forskjellen. En liten gnist eller flamme utgjør den store forskjellen, fortsatte Egil og siterte Jakobs brev 3:5: «Se hvor stor skog en liten ild tenner i brann!»
– Gud er ildens Gud. Han åpenbarer seg gjennom ild. Noen ganger til dom, fordi Bibelen sier at Gud er dommens Gud; en fortærende ild som også kan være en brennende harme.
Gud tente en motild
– Men ilden er ikke bare et uttrykk for dom. Ilden er også et uttrykk for Guds nærvær. Gud åpenbarte seg som en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten, da Israels folk utvandret fra Egypt, slik vi leser om i andre Mosebok, poengterte Egil og fortsatte:
– Da Gud sendte Jesus Kristus til verden tente Han en motild mot alt negativt og ødeleggende i denne verden. Han kom full av kjærlighet, godhet og barmhjertighet. Jesus brant av Guds kjærlighet til alle mennesker. Han hadde glød i stemmen og en brennende ild i sitt hjerte, framholdt Egil, og fikk hele salen med på å sitere Døperen Johannes’ ord i Lukas 3:16:
«Jeg døper dere med vann. Men Han som er sterkere enn meg skal komme. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen Hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.»
La ikke ilden i deg slukkes
– Den Hellige Ånd kom med ildtunger den første pinsedag. Men Den Hellige Ånd er mer enn ild. Han er et uttrykk for hellighet, kraft, livspust og fornyelse. Han er tiltrekkende men også avskrekkende.
– Vi kan ikke være likegyldige til Den Hellige Ånd. Guds ild skal ikke slukkes men være en motild som alltid brenner i denne verden. Jeg ber om at den ilden som er i deg aldri må slukkes. Tenn opp igjen den flammen som Gud en gang tente i deg, formante Egil, og minnet om at mange ildsjeler dessverre kan brenne ut.
– Av og til kan du gå så langt at du blir utslitt. Det er de som tidligere var glødende og brennende som til sist blir utbrent. Derfor er balanse mellom hvile og arbeid, og mellom det å motta og det å gi meget viktig.
Brente barn
Egil Svartdahl gikk over til å berøre et annet «brennaktuelt» tema som har vært i medias lys denne våren: såkalt «brente barn».
-Dette med brente barn er ikke noe nytt men er et fenomen som har fulgt pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen siden begynnelsen. Vi vet at det dessverre fins altfor mange brente barn, sa Egil, og minnet om budskapet som Gud ga til Elias da han satt under tornebusken, etter å ha slått Baal- og Astarte-profetene på Karmel-fjellet, jfr. 1Kong 19:11-12.
Gud ba Elias om å stille seg på fjellet mens Herren gikk forbi. Men Gud var ikke i stormvinden, heller ikke i jordskjelven eller ilden som fulgte deretter. Etter ilden kom en svak, hviskende røst. Straks Elias hørte den gikk han ut og stilte seg i inngangen til hulen.
– Gud ønsker å møte deg i stillheten. Han er en kjærlighetsild, forkynte Egil, og siterte avslutningsvis Romerbrevet 12:11 hvor Paulus skriver: «Vær ikke trege i å vise iver, vær brennende i ånden og tjen Herren.»
– La deg ikke skremme. Ikke la noen ta fra deg lengselen etter å leve sterkt med Guds. Men kraft, kjærlighet og visdom gir den rette balansen for å bære Guds ild.
