Rune Edvardsen og teamet møter utfordringer fra både vær og det lokale politiet på den første kampanjekvelden i byen Pokhara, i Nepal. Til tross for dette leverer bandet en god konsert og Troens Bevis starter sitt arbeid i Pokhara.

Det er første kvelden for den internasjonale musikk festivalen ”Love Nepal” i Nepals nest største by Pokhara. Byen har en befolkning på over 250 000 mennesker og de fleste tilhører religionene hinduismen og buddhismen. 5000 av disse møter opp på festivalen for å høre på god musikk fra både nepalske og internasjonale artister.
På grunn av venting på tillatelse fra det lokale politiet til å starte blir konserten forsinket. Rune Edvardsen får også beskjed om at han har restriksjoner på hva han kan si om evangeliet. På toppen av dette begynner det å pøse ned med regn som får tilskuerne til å trekke seg fra konsert området. Når alt ser mørkt ut kommer beskjeden om at festivalen kan starte. Med en gang lysene kommer på og musikken starter å spille, kommer de nepalske innbyggerne løpende tilbake til tross for regnet.
Etter mange ulike opptredener som dekker alt fra tradisjonell dans til hard rock, skal Rune Edvardsen og bandet opp på scenen.

SMS-oppfølging
I mellom sanger snakker Rune til de nepalske tilskuerne for å oppnå personlig kontakt med dem. Siden han har fått beskjed om å ikke snakke om evangeliet, gir han ut et telefonnummer der tilskuerne kan ta kontakt. Dette nummeret er viktig for oppfølging på plasser der man ikke kan snakke om evangeliet. Når noen tar kontakt gjennom dette nummeret startes det en samtale der de får høre evangeliet.
Etter den første kvelden i Pokhara ble det på kort tid sendt inn i underkant av 500 meldinger til dette nummeret som forårsaket at det lokale mobilnettet brøt sammen.

Rune Edvardsen forklarer SMS-oppfølgingsmetoden
– Pokhara er i et hinduistisk styrt land, og i de senere år har de strammet inn reglene på alt religiøst. Dette gjør at det er vanskelig å evangelisere her sånn som vi gjør. Så her har vi restriksjoner på oss for å få lov til å drive konserter. Derfor prøver vi å få telefonnumrene deres, så tar lokale innfødte evangelister kontakt med dem for å drive forkynnelse for dem. Dette er metoden vi jobber med her. Den er annerledes enn hva jeg kan gjøre i andre land som for eksempel i India. Der kan jeg kjøre folk inn i direkte evangelisering, men da ville det bli stengt her med en gang. Derfor må vi få tak i mest mulig folk og få dem med oss på veien.