For 36 år siden fikk Astrid og Willy Bjørtomt misjonskallet sitt da de besøkte  Sarons Dal for første gang. Kallet var å støtte misjon gjennom media.

– Vi har vært her hvert år siden 1980, bortsett fra to år, forteller Astrid Bjørtomt.

Som Sarons Dal venn og fast støttepartner av media arbeidet, tok ekteparet Astrid og Willy Bjørtomt med seg sine tre barn til Sommerstevnet , mens mannen også var med som kollektør.

– I år har jeg også vært kollektør, da barnebarna mine kom med foreldrene sine for første gang, forteller Astrid. Hun forteller at etter at mannen hennes gikk bort i 2009, har hun tatt 2-3 av barnebarna med på Stevnet.

– Da jeg kom på Stevnet i 2010 følte jeg rett og slett at Gud sa til meg at jeg skulle bringe barnebarna mine til Planetene, og det har jeg gjort.

– Men jeg må fortelle at grunnen til at vi har kommet til Sarons Dal i alle disse årene er at da vi kom for første gang i 1980 fikk vi et slikt kall til misjon.

Men det var ingen selvfølge at hun og mannen tok turen til Sarons Dal for første gang i 1980. Søsteren hennes hadde prøvd i flere år å få dem med til Sarons Dal, uten å lykkes.

– Vi hadde folketroen fra Statskirken. Det mente vi var bra nok.  Men så fikk vi en talekassett i 1979 der Sigvart Wallenberg snakket om å ta steget ut over båtripa. Maken til tale hadde vi aldri hørt, vi hadde aldri trodd at noe slikt var mulig. Da forstod vi at det fantes mer til troen enn det vi hadde hørt i Statskirken.

– Da vi kom til Stevnet i 1980, var det Yonggi Cho som var der, og vi fikk både i pose og sekk. Vi ble åndsdøpt, bad i tunger og fikk kall til å støtte misjon. Vi fikk hjerte for misjon på en helt ny måte.

Astrid husker også at hun bar på bitterhet som hun aldri hadde funnet noe løsning på.

– Men det fikk jeg høre. Det var bare å tilgi. Det var et nytt liv. Det var som å bli frelst på ny. Jeg kjente fysisk at Jesus dro ut noe med lange røtter. Jesus dro ut bitterheten og fylte igjen med fred og glede.

– Så jeg er veldig glad for at søsteren min ikke gav seg, og fikk oss med på Stevnet til slutt!

– Men det som også skjedde var at mannen min fikk et kall den sommeren til å støtte media. Han var jo tannlege, så vi hadde mulighet til å gjøre det. Kristenlivet fikk en helt ny dimensjon der vi kunne være med og støtte noe som var så meningsfylt.

– Jeg husker også spesielt godt noe som skjedde i 1990-92. Det var nedtid for tannlegeregulering, og vi merket det godt på tannlege kontoret. Men i tro gav min mann en stor slump med penger til media arbeidet, og i tiden rett etter raste det inn med pasienter igjen.

– Vi følte det var et liv i velsignelse, og at vi var blitt ført hit til Sarons Dal. Vårt misjonskall ble å støtte misjonsarbeidet. Det at vi fikk koble oss på Aril Edvardsens visjon om å nå alle folkeslag. Vi har kjent det som en stor nåde fra Gud at vi har fått være med å støtte denne visjonen. Det begynte jo med massemedier og TV bussen. Og nå er det Miracle Channel. At muslimene får ta imot Jesus. Gud gav løfte til Abraham at alle hans etterkommere skulle velsignes. Nå føler jeg at vi er med i dette til Gud oppfyller sitt løfte, som ble gitt for tusenvis av år siden.

– Ved å støtte Miracle Channel føler jeg at jeg er med i noe globalt, noe kjempeviktig, som skal føre til at Jesus kommer igjen. Så mannen min fikk en nådegave til å gi. Andre dagen vi var her. Som vi var absolutt sammen om. Men han fikk det først. Hver sommer siden har vært en fest i Sarons Dal!

Ønsker du å være med å støtte misjon blant muslimer gjennom Miracle Channel, kan du klikke her.