Frode og Ailen Wisnæs ville ha en meningsfull familieferie og bestemte seg for å komme på Stevnet. Nå har de vært møtevertledere i tre år.

Ailen og Frode Wisnæs bor til daglig i Bergen og er engasjert i menigheten Credo kirken. Frode kjører spesialtransport og Ailen er interiør designer av yrke, men har jobbet i flere år som sekretær på grunnskolen til Bergen Kristne Grunnskole.  De har fem barn, og flere av dem har vært med dem på Stevnene.

Frode gikk i sin tid to år på Bibelskolen i Sarons Dal, der han blant annet var med på å lage radioprogram. Senere kom denne kunnskapen han til gode da han fikk anledning til å være med og drive nærradio i Oppdal.  Basert på hva han lærte i Sarons Dal var han også med på å bygge opp vakttjenesten i menigheten sin, som i flere år ble leid ut til andre menigheter og arrangement i Bergen området.

Med hendene fulle av gode aktiviteter i Bergen, var det i utgangspunktet ikke planen at familien også skulle bruke ferien til å jobbe.

– Men jeg husker for tre år siden da vi skulle planlegge sommerferien at jeg tenkte at i år ville jeg så gjerne vi skulle ha en ferie med mening, i stedet for å dra på en badeferie i utlandet, forteller Ailen.

– Det ble til at Frode foreslo Stevnet i Sarons Dal, og vi andre ble med på det. Men da vi kom frem til Sarons Dal med campingutstyr og alt, oppdaget vi at jeg hadde tatt feil av datoene. Vi kom en uke for tidlig!

– Jeg følte meg passe dum da vi kjørte ned i dalen og så at det var så å si folketomt!

Men den spreke familien bestemte seg for å ta det med godt humør, og tenkte at Gud var i kontroll, uansett. De rullet opp ermene og tilbød seg å hjelpe til med forberedelsene av Stevnet. Da de oppdaget at det ikke var noen som hadde meldt seg som møtevertleder ennå, tok de på seg det ansvaret også.

– Så vi fikk virkelig en meningsfylt ferie, sier de begge og ler.
Frode og Ailen lot seg ikke skremme av tabben med datoen, og tre år på rad nå har familien tatt kjøreturen fra Bergen til Stevnet.

– Frode og jeg opplever det som en spennende styrke å få tjene sammen.  Som møtevertledere føler vi at vi har en tjeneste. Vi samles med de andre møtevertene og ber for møtet hver dag kl. 17:45. Vi står ikke på plattformen, men vi føler vi kan være med og løfte møtet allikevel. Vi oppmuntrer de andre møtevertene til å være frimodige og trå ut i tjeneste.

Frode kommer fra en aktiv kristen familie på Karmøy, men Ailen opplevde å være den eneste i hennes familie som søkte til kirken og det kristne felleskapet.

– Jeg tror egentlig jeg har kjent Jesus siden jeg var en liten jente, selv om ingen i familien fortalte meg om Han. Jeg har hatt en levende tro så lenge jeg kan huske.  Jeg spurte om jeg kunne få gå i kirken og på et misjonstreff hos naboene våre. Og det fikk jeg. Senere fikk jeg begynne i et ungdomskor. Der måtte jeg be den offisielle frelsesbønnen, men jeg syntes det var litt rart, for jeg visste jo at jeg hadde kjent Jesus fra jeg var en liten jente!

– Jeg er også veldig bevisst på at jeg ikke følger en religion, men Jesus, tilføyer hun.

Men det betyr ikke at livet har vært lettere for henne enn for andre. Som liten jente ble hun med i et prøveprosjekt på Lovisenbergs Diakonale Sykehus mot høysnue. Hun fikk 6 vaksiner hver dag i 10 dager. Til sammen fikk hun 90 injeksjoner. Dette skjedde fra hun var 10 år til hun var 15.  Resultatet var at immunforsvaret hennes ble ødelagt. Det er i konstant beredskap og førte til at hun fikk ME.  

– Det er veldig forskjellig å være ME sliten og vanlig sliten. Er du vanlig sliten henter du deg inn igjen, du fyller opp lagrene etter å ha hvilt litt. Med ME er du konstant sliten, uansett hvor mye du hviler deg, forklarer Ailen.

– Men det som er viktig for meg er min identitet. Den er ikke syk, og jeg definerer ikke meg selv som syk. Jeg bruker ikke energi på å spørre hvorfor jeg er syk. Og jeg orker heller ikke lenger den evige forbønnen for å bli helbredet.

– Men når det er sagt, må jeg fortelle noe som skjedde i forbindelse med møteserien til Todd White i Bergen i mai. Jeg hadde tatt på meg ansvaret for de 60 møtevertene med all organisering det innebærer.  Men 14 dager før møteserien skulle begynne, var jeg så utslitt at jeg sa til Gud at enten møter du meg nå, ellers må jeg trekke meg. Og jeg fikk virkelig et møte med Gud den kvelden i mitt eget lønnkammer. Det er for tidlig å si at jeg er helbredet, men jeg kan si at før den møteserien hadde jeg tilbrakt de fleste dagene i sengen.  Jeg orket bare å være oppe noen timer når familien kom hjem etter skole og jobb. Men de siste månedene har jeg vært oppegående og fungert på et helt nytt plan. Bare det å kunne være i Sarons Dal og holde på med det jeg gjør, er et under for meg, sier Ailen, mens Frode nikker bekreftende.

I september kan Ailen legge til at selv om hun kan bli sliten, klarer hun å hente seg inn. Og hun har begynt å se seg om etter jobb igjen.

– Jeg fikk ordene «Min kraft skal fullendes i din svakhet».  Og det er virkelig blitt min nye hverdag!

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2016.

Hver måned kan du lese inspirerende og trosstyrkende artikler og reportasjer i Troens Bevis bladet. For å få bladet gratis i posten, kan du klikke her.