Mistenkt for en terroraksjon i et arabisk land, ble Zamir fengslet og torturert. Nå forteller han sine landsmenn om redningsmannen som betalte blodpengene for hans liv på Miracle Channel.

Hver uke sender Miracle Channel, Troens Bevis sin arabiske satellittkanal, et TV-program spesialprodusert for et arabisk land. En mann som er kledd i tradisjonelle klær deler evangeliet med sine landsmenn på den lokale dialekten. Landet har sterke forbindelser med Saudi-Arabia, og hver uke hører han fra seere i begge land som er overrasket over at det finnes «innfødte kristne» i dette landet. Flere er kommet til tro etter at de begynte å lytte til evangeliet gjennom Zamirs program.

– I 2004 begynte jeg å lage et 1,5 timers langt radioprogram på vår lokale dialekt med bibellesning, sang, spørsmål og svar. I 2012 laget jeg en TV-serie for YouTube. Deretter fikk jeg ideen til programmet jeg lager nå, min først TV-serie sammen med Miracle Channel, forteller han.

Evangeliet han deler er langt fra teoretisk. Jesus ble bokstavelig talt hans redningsmann.

Sorg og tap er heller ikke fremmed for Zamir. Han ble født i en av landets større byer, og var ett av seks barn. Som liten mistet han begge foreldrene. Som nygift ble han igjen knust av sorg da han mistet han sin kone i barsel. Han mistet også tre brødre under revolusjonen.

– Jeg utdannet meg som skuespiller, og jeg jobbet for den statlige TV-stasjonen og på teater, forteller han.

Ulovlig våpensalg
Men i 20-årene ble han også involvert i ulovlig våpensalg. En gang han var med for å hente en ny forsendelse med våpen i en kystby, var det noen som hadde plantet en bombe under en bil. Zamir og de andre i følget hans ble mistenkt for å stå bak. De ble arrestert, og Zamir ble dømt til åtte måneders fengsel.  

Under fengselsoppholdet ble Zamir torturert. Han ble utsatt for rå brutalitet, noe som forårsaket smerter som han fremdeles sliter med. Zamir ble tilbudt tidlig løslatelse mot betaling. Hans familie nektet å betale og kuttet istedenfor all kontakt med han. Men en gang i uken kom det et utenlandsk helseteam på besøk til fengselet som var tilknyttet en vestlig kirke.  

Uventet hjelp
Slik møtte han «Eva», en sykepleier fra et europeisk land. Mens hun renset sårene etter torturen, spurte hun hviskende om familien hans og hvor de bodde. Hun ville prøve å besøke dem for å høre om de kunne betale løsepengene for han. En måned senere var Eva tilbake med en støttebandasje for ryggen hans. Hun hadde besøkt familien hans, men de ville fremdeles ikke ha noe med han å gjøre.

 – Men jeg vil prøve å hjelpe deg, forsikret hun.

Så en dag ble han kalt ned til hovedkontoret og fortalt at pengene var betalt og at han var fri til å forlate fengselet. På utsiden ventet Eva sammen med en mann fra USA. De tok Zamir ut for lunsj og inviterte han til å bli med dem til kirken samme kveld. Zamir var helt ukjent med hva som skjedde i en kirke, og så for seg en fest med alkohol og kvinner. Som muslim var det det slike ting han forbandt med vestlige kristne. Men han ble skuffet. I kirken var det sang og inderlig bønn, og en mann underviste fra Bibelen. Da Zamir spurte dem hvem som hadde betalt pengene for han, svarte de: «Det var Jesus».

– Jeg trodde at Jesus var navnet på amerikaneren som hadde invitert meg på møtet, ler han i dag.  

Fant arabisk bibel
I en periode bodde han sammen med utlendingene. En dag ble han med Eva da hun skulle besøke en pasient. Han ventet i bilen mens hun var inne i huset. Mellom bilsetene oppdaget han en arabisk bibel. Han åpnet den og begynte å lese Bergprekenen der Jesus taler om å elske våre fiender. Det grep han, og han fortsatte å lese i Bibelen de neste dagene. Jo mer han leste, dess mer følte han seg tiltrukket av Jesus. Han tok etterhvert imot Jesus som sin frelser, og begynte å gå fast på møtene i den vestlige kirken.

– Men det var farlig, og jeg visste at jeg ble overvåket av politiet. Å konvertere til kristendommen var strengt forbudt, forklarer han.

Forfulgt
Zamir bestemte seg for å reise hjem for å ta imot en eiendom som han hadde arvet etter sin far. Da han kom frem, ble han øyeblikkelig forhørt av sin eldre bror om det var sant at han hadde blitt en kristen. Dersom det var tilfelle, fikk han beskjed om at han ville bli drept om han ikke vendte tilbake til islam. Hans yngre bror og hans tante sa til Zamir at han måtte rømme så fort som mulig for å redde livet. Det eneste trygge stedet i byen som de kunne komme på, var fengselet.  

– Da vi kom frem til fengselet, klarte lillebroren min å overbevise vakten om å ta imot en bestikkelse så jeg ikke skulle bli loggført som innsatt. Slik ville ingen oppdage at jeg var der. Men det betydde også at jeg kunne bli glemt da det ikke fantes papirer på at jeg var der.

En dag kom hans yngre bror til fengselet og betalte vakten litt penger for at Zamir skulle få slippe ut igjen. Hans bror og fengselsvakten rådet ham til å forlate landet så raskt han kunne. Men Zamir hadde ikke penger til å reise noe sted. Fengselsvakten syntes synd på han og gav Zamir etter hvert noe av pengene han hadde fått av broren hans.

Med de pengene klarte Zamir å kjøpe en bussbillett til byen der Eva og hennes team bodde. Men da han kom frem, var kirken tom. Alle utlendingene var blitt utvist og sendt hjem. En nabo gav Zamir telefonnummeret til Eva i hennes hjemland, og Zamir gikk til en telefonkiosk for å ringe henne. Eva ble glad for å høre fra han, og gav han en adresse i hans hjemby med beskjed om å møte opp på et spesielt tidspunkt for å hente pengene han trengte til å komme seg ut av landet.

Engel på veien
Men Zamir ble mer og mer motløs mens han gikk mot sentrum av byen. Han hadde ikke engang busspenger til turen hjem så han kunne møte opp til avtalt tid for å hente reisepengene. Da stoppet en elegant bil i veikanten. En utenlandsk mann rullet ned vinduet og spurte etter veien til en bestemt adresse.

 – Vi har kjørt rundt i tre timer uten å finne frem, la han til.

Zamir kjente med en gang igjen adressen, som var i hans hjemby, rett i nærheten av adressen som Eva hadde gitt ham. Han forklarte veien til utlendingen, men sjåføren spurte om han ikke kunne bli med dem for å være sikker på at de fant frem.

Flere timer senere hadde Zamir fått de reisende til rett adresse. Han fulgte instruksjonene han hadde fått av Eva, og han rakk frem til kontakten som gav han pengene han trengte for å komme seg ut av landet.

Han krysset gaten og gikk inn på et reisebyrå. Der kjøpte han en enveisbillett til Jordan, da han visste at han ikke trengte å vise pass eller ID kort for å reise dit. Uten bagasje gikk han inn på flyplassen. Der lignet han på alle de andre unge mennene som på slutten av Ramadan reiser tomhendt til utlandet for å kjøpe klær som de senere skal selge på gaten i landsbyene sine. Han ble vist ut til et nesten tomt fly, mens hjertet banket med tanken på hans nyvunne frihet.

Hjelp fra kristne
Da han kom frem til Jordan, var det en pastor som ventet. Zamir fikk begynne på en bibelskole som menigheten drev. Få måneder senere flyttet han til et annet land i regionen. Der møtte han og giftet seg med en ung kristen arabisk kvinne, og sammen flyttet de til et annet land, der troende sørget for dem den første tiden. Gjennom samtaler med sine nye venner hørte han om en kristen mediatjeneste som trengte folk som talte hans arabiske dialekt. Han ble en del av denne tjenesten, og slik begynte han å dele Guds ord med sine landsmenn over eteren.

Da Eva flere år senere var på ferie, ble hun klar over en kristen radiostasjon som kringkastet program på den arabiske dialekten fra landet der hun hadde bodd. Hun ville gjerne treffe produsenten, og ble overveldet da hun oppdaget at det var «hennes» Zamir. Begge ble sterkt grepet da de møttes etter alle årene som var gått.  Nå har Zamir delt Guds ord med sine landsmenn i mer enn ti år.

– Jeg må ha vært omtrent den eneste kristne i landet da jeg flyktet, 28 år gammel, sier Zamir.

I dag bor han i nærheten av Nord-Afrikas kyst, der han har sitt eget TV-studio. I tillegg til radio program holder han på med en ukentlig TV-serie for Miracle Channel. Episodene blir også lastet opp på sosiale medier.

– Jeg vet at det er farlig å vise ansiktet mitt på TV, men jeg føler det er godt å få dele evangeliet. Det er viktig for mitt folk å få høre om Jesus og Bibelen på deres eget språk og på en måte som passer i deres kultur. Jeg håper også at jeg får være et eksempel på at vår identitet ikke forandrer seg om en blir en kristen, slik mange av mine landsmenn tror. Det er hjertet som Jesus forandrer!

Fra januar til juni i 2016 fikk Miracle Channels oppfølgingskontor be med 3725 arabiske TV-seere til frelse. 6129 TV-seere fikk sjelesorg, og 12,1 millioner var i kontakt med oss gjennom sosiale medier, personlig oppfølging og  disippelgjøring.

Du kan være med på å vinne muslimer over hele Midtøsten og Nord-Afrika for Jesus ved å bli en fast støttepartner av Miracle Channel. Husk å øremerke gavene dine «Miracle Channel». Se mer her.

*illustrasjonsfoto