– Foreldrene mine ble brutalt myrdet av opprørssoldater som stormet hjemmet vårt om natten. Jeg var bare to år da det skjedde. Men min tragedie slutter ikke der…


Dette forteller Rebecca (6) som er en av de nyeste jentene som får hjelp av Dina-stiftelsen. 11. oktober kom hun til Dina-stiftelsens senter i Goma, i Øst-Kongo.

I høst hentet Dina-stiftelsen ut 44 nye voldtatte jentebarn av Kongos skoger. Disse får nå hjelp av stiftelsens to sentre i Øst-Kongo. Hver eneste har en tragisk historie å fortelle. Rebecca sin, er ikke en særskilt en. Men hennes historie slutter ikke med at hun ble foreldreløs. Som femåring ble hun et voldtektsoffer. Noe som 200 000 kongolesiske jenter og kvinner har blitt i løpet av den langvarige konflikten i Den demokratiske republikken Kongo. (Mørketallene er store…)

Voldtekt som våpen
I Kongo brukes voldtekt som en taktisk del av krigføringen for å ydmyke, terrorisere og skape frykt i lokalbefolkningen. Hver time rapporteres det om 48 voldtekter av kvinner og barn i følge American Journal of Public Health. Dette hindrer gjenoppretting av fred og sikkerhet i konfliktområdene. I områdene der overgrepene er verst, finnes det få mekanismer for å straffeforfølge overgripere. Lite gjøres for ofrene som trenger hjelp og omsorg.

– Overgrepene på kvinner og jenter i Øst-Kongo er verre enn noen gang, og verden ser ut til å ha glemt det, sier grunnlegger av stiftelsen, Rune Edvardsen.
Ei lita jente ble redningen til hundrevis av jenter
Det var under en misjonsreise i 2002 at Edvardsen startet arbeidet for voldtatte jentebarn Øst-Kongo. Lille Dina ble lagt i armene hans men hennes fortvilte mor fortalte hvordan hennes to år gamle datter var blitt voldtatt av to menn, og hvordan hun ikke hadde råd til å gi sin datter behandlingen hun trengte. Edvardsen fikk et sterkt behov for å hjelpe Dina. Dette ble starten på Dina-stiftelsen.

I dag gir stiftelsen omsorg til 270 voldtatte jenter ved to sentre i Øst-Kongo. Ved sentrene får jentene et hjem, beskyttelse, utdanning, medisinsk tilsyn og hjelp til å bearbeide traumene. Jentene som får hjelp flytter ut når de blir store nok til å klare seg selv, og Dina-stiftelsen vil da kunne hjelpe nye jenter.

Tragedie snus om til håp!
– De fleste jentene våres forteller at de har blitt utsatt for gruppevoldtekt, eller misbrukt av en nær slektning. Mange av jentene er for små til å fortelle historiene selv. Det sier noe om hvor galt dette er, poengterer Edvardsen.

Rebecca var bare ute på åkeren for å sanke grønnsaker da hun og tanten ble overfalt av opprørere.

– Tenk å ha opplevd så mye grusomt, bare seks år gammel. Helt siden hun kom til senteret har hun ikke vist noen form for glede, og leker fortsatt ikke sammen med de andre barna. Det er nå svært viktig at vi overøser henne med omsorg og kjærlighet, og at hun får den psykologiske hjelpen som hun trenger. Målet vårt er at hun skal få vokse opp til å bli en selvstendig og trygg voksen – som ikke lar en tragedie definere hvem hun er.

– Hvordan løser stiftelsen problematikken med at så mange nye skal ha medisinsk behandling, mat, klær og utdanning?
– Det er helt klart utfordrende å strekke til økonomisk når så mange nye jenter trenger hjelp samtidig. Samtidig vet vi hvilke grusomheter disse jentene har gjennomgått, så vi må bare gjøre vårt beste i å hjelpe dem, forklarer Edvardsen.

Stiftelsen vil få økte utgifter på minst 130 000 kroner i året.

– En god nyhet er at vi fått støttepartnere som forsørger mange av jentene. Men har fortsatt et akutt behov for 11 nye som vil sørge for at en jente får mat, klær, skolegang og medisinsk behandling. En jente koster cirka 250 kroner i måneden.

– En annen utfordring er at vi har begrenset med plass på sentrene våre. Bukavu-senter i Sør-Kivu er egentlig for lite til å ha så mange jenter boende der. . Jentene ved senteret har det derfor trangt, og sover flere i samme seng. I fremtiden må vi utvidet senteret slik at vi får plass til flere jenter.

Hvis du vil ta ansvar for en av de nye jentene kan du ringe (+47) 38 35 75 40 eller sende en epost til [email protected].