Ukens andakt av Sten Sørensen.

Det er normalt at det gir glede å tjene med sine gaver. Når en har nådegaven til å være evangelist, har en gjerne stor glede av å hjelpe mennesker til tro. Når en har nådegaven til gjestfrihet, gleder man seg normalt over å ta imot folk hos seg. De som har nådegaven til å tjene, har gjerne glede av å påta seg usynlige oppgaver slik at Jesu Kristi menighet kan bygges opp.

Jeg tror at Gud har planlagt det slik at vi opplever glede når vi bruker våre nådegaver. Hvorfor? Han kjenner oss så godt og vet at vi vil gjøre en mye bedre innsats når vi får gjøre noe vi har glede av. De menneskene som vi har å gjøre med, merker svært raskt om vi er entusiastiske, eller om vi bare utfører noe vi anser som vår plikt og er trøtte og frustrerte.

Når du skal prøve å finne dine gaver, skal du spørre deg selv hva som gir deg tilfredshet og glede. Du må ikke på noen måte forveksale dette med et behagelighetsprinsipp. Selv om det gir oss utrolig glede og tilfredshet å tjene med våre gaver, havner vi av og til i situasjoner der vi helst kunne tenke å slenge alt vekk. Ofte har vi ikke det minste lyst til å ta fatt på en bestemt oppgave, og vi må tvinge oss selv til det. Slike erfaringer står ikke i motsetning til utsagnet om at det gir glede å bruke sin nådegave. Alt som gir oss glede på lang sikt, er forbundet med anstrengelser og ofte også med kriser. Fjellklatrere har fortalt hvilke strabaser de tar på seg ved en ekspedisjon, og om hvilke dyp de først må overvinne. Men nettopp derfor opplever de en helt særegen glede når de har nådd toppen – en følelse de som bare tar taubanen, aldri vil få oppleve. At en blir trøtt og lei betyr med andre ord ikke alltid at en arbeider med noe annet enn en bør. La oss tjene hverandre med den nådegaven Gud har gitt oss!