Janos Jonas er en Jesus troende sigøyner som er blitt en primus motor innen menighetsplanting og misjon blant Romani folket i Ukraina.

Janos hadde hardt arbeidende foreldre som sørget for at  familien alltid hadde det de trengte, og han arvet deres entreprenør ånd.

I dag blir den samme entreprenør ånden brukt for Guds sak.
Han er en primus motor og har vært med på å starte 6 nye menigheter blant sigøynerne i Ukraina.

Nå er han fulltidsmisjonær blant Romanifolket med støtte fra 3 partnere gjennom Troens Bevis.

-Som et barn trodde jeg på Gud. Jeg hadde en bestemor som ba til Gud, og jeg kunne høre og se det både morgen og kveld, forteller Jonas.

-Vår sigøynerfamilie var ikke blant de fattigste, vi hadde det bra, drev forretninger og hadde hva vi trengte. Selv begynte jeg tidlig å spille i et sigøynerorkester. Bare 10-11 år gammel spilte jeg til bryllup. Jeg var ung, men kjente til mange ting om livet. Jeg så folk som drakk og gjorde ting som ødela dem. Selv følte jeg at jeg hadde alt, foreldrene mine ga meg det jeg trengte. Jeg var stolt og kunne spille, likevel kjente jeg en tomhet inni meg.  Da jeg ble 12 år forsøkte jeg å drikke og feste litt, men det var så tomt, husker han.

15 år og gift
-Vi sigøynere gifter oss tidlig, så da jeg var 15 år gammel ble jeg gift med Vali. Jeg hadde det  bra med min kone, og vi manglet ikke det vi trengte, for vi drev forretninger, forteller Jonas.

To år etter at han giftet seg, fikk de sitt første barn, datteren Jzsenna, og året etter, i  1995, ble deres sønn Jonathan født.

-Da han var 1 måned gammel ble han meget syk, så vi tok ham til sykehuset. En slektning inviterte meg til menigheten, og sa at de kunne be for Jonathan. Jeg gikk dit og hørte på  sangen og så hvordan de tilba Gud, forteller Jonas.

-Jeg kjente Gud var nær, og forsto at dette er hva jeg lengter etter.

Indre kamp
Sønnen til Jonas ble helt frisk etter forbønnen, og en kveld etter en lang indre kamp gikk Jonas frem på møte for å overgi seg til Gud.
-Selv om jeg likte å synge og be i menigheten ønsket jeg ikke forandring i mitt liv. Jeg fikk meg ikke til å overgi meg til Jesus! Jeg følte jeg gikk og bar på en tung byrde da jeg kom på de neste møtene. Jeg forsto etter hvert at dette var nok mine synder. Jeg følte meg som den største synder. De prekte om at Gud kan  frelse deg og gi deg et nytt liv og ta byrden bort. En dag i ett møte gikk jeg fram og ba synderens bønn, og byrden forsvant! Jeg visste Gud hadde fylt meg, sier Jonas.

Endret holdning til fattige
Nå ønsket Jonas å tjene Herren, og han hjalp til med alt som trengtes i menigheten.

-Jeg lærte meg å gi  penger til Herrens sak, og ofte mer enn  tienden. Jeg hadde instrumenter, gitarer, synthesizer og lydanlegg. Alt dette gav jeg til menigheten og vi startet et lovsangsteam. Vi sang og spilte overalt. Jeg begynte også å evangelisere og preke.

På dette tidspunktet var det ingen sigøynere som virket blant sigøynere, og det fantes heller ingen sigøynermenighet.

-Jeg  begynte å besøke en sigøynerfamilie. Dette ble en tøff læretid da jeg lærte trofasthet. Jeg likte nemlig ikke fattige sigøynerfolk. Husk, at vi var en hardt arbeidende familie som tjente penger til det vi trengte. Jeg kunne ikke tåle lukten og all urensligheten. Denne familien var så fattig. Men Gud forandret min innstilling.  Denne husgruppen vokste til 30 sigøynere og vi registrerte menigheten, som nå samles i sigøynerområdet. Vi har startet arbeid  i 6 andre landsbyer og vi har også flere sigøynerleirer vi besøker der det gjerne bor 4000 i samme leir.

Jonas Janos har videreført familiens entreprenør ånd over til det åndelige kallet sitt og går nye veier for å fortelle Romanifolket i området om Jesus. Han har vært med på å plante 6 nye menigheter samtidig som han driver et utstrakt arbeide i store sigøynerleire i området der det gjerne bor opptil 4000 sigøynere i en enkelt leir.

Per i dag støtter Troens Bevis 3 nasjonale misjonærer som virker blant Ungarns og Ukrainas sigøynere.