I mange år tok Agnar og Synnøve med seg ungdom fra rusomsorgen til Sarons Dal. Nå kommer de med barn og barnebarn som koser seg på Planetene.

Agnar og Synnøve Westli har vært ledende figurer i rusomsorgen i Norge. I 1973 reiste de for første gang på tur med rehabiliteringssenteret de drev til Sommerstevnet i Sarons Dal. Etter den positive mottagelsen ble stevnet en fast post i mange år der jenter og gutter i rusomsorgen fikk være med og jobbe og delta på møtene. Nå er ekteparet tilbake på stevnet sammen med medlemmer av partnermenigheten Credokirken i Bergen.
– Og nå er det våre egne barn og barnebarn som bidrar under stevnet som medhjelpere på Planetaktivitetene, humrer de.

Agnar ble frelst som 11-åring og åndsdøpt rett etterpå. Både han og Synnøve gikk i samme menighet på Strømmen. Menigheten var opptatt av å fostre ungdommer, og de ble begge en del av frukten av det arbeidet. Det var et Norgesbesøk av David Wilkerson på 70’tallet som først tente en glød for rusmisbrukere hos dem. Etter å ha lyttet til mannen bak omvendelsen til Nicky Cruz, gikk de sammen med Ole Bjørn Urne under Jesusvekkelsen i 70-åra med kafémøter i Universitetsgata i Oslo.

– Det var flere fra gata som kom inn og ble frelst, men vi så snart at det holdt ikke. Da sier Synnøve at de trenger en mor og en far. Det ble et tankekors for oss. Så fikk vi høre om en bondegård som skulle paktes bort på Vestlandet. Det ble til at vi var to ektepar som gikk sammen om å starte opp et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere på denne bondegården. Det ble faktisk en stor del av vårt liv, å jobbe med rehabilitering av rusmisbrukere, både på Evanger på vestlandet, på TEN-Senteret i Oslo, på Nannestad og videre i OKS. Vi jobbet med tøffe karer og jenter som hadde levd et hardt liv, sier Agnar. 

Dette arbeidet har også gitt frukter. Flere av de tidligere rusmisbrukerne som fikk oppleve ekteparets omsorg og «Hellige Ånd terapi» er i dag kjente navn i kristen-Norge, slik som Leiv Holstad.
– Jeg husker en gang de kom fra kommunen i Nannestad og spurte oss hva slags terapi vi drev med på rehabiliteringssenteret? Da svarte jeg at det var Guds ord og Den Hellige Ånds terapi. Den Hellige Ånd gjorde Guds ord levende.

De minnes spesielt godt en jubileumsfest de var invitert til i forbindelse med at Maritastiftelsen var 30 år i Filadelfia Oslo.
– Der fikk vi til vår overraskelse treffe flere titalls tidligere rusmisbrukere som hadde vært gjennom rusbehandlingen vår. I dag hadde de utdannelse, jobb, var foreldre og deltok i menighets liv. Det var helt fantastisk, sier de samstemt.

Men livet de har levd har også hatt sin pris. De har flyttet 20 ganger i løpet av sine 54 år som gift.
– Men det er nok våre tre sønner det har vært tøffest for å flytte så mye. I et intervju sa en av sønnene våre at «hjemme er der mamma er». Det var et tungt, men også et bra svar, legger Agnar til.

Tross utfordringer har de fått se fantastiske ting som Gud har gjort i menneskers liv. Ekteparet har også fått oppleve å leve i tro. Da de reiste til Vestlandet visste de ikke hva de skulle leve av.
– Det var flere ganger vi ikke visste hva vi skulle spise til frokost på rehabiliteringssenteret. Men på morgenen stod det banankasser fulle av mat på trappa, husker ekteparet.

Etter et rikt liv med Gud, har de også verdifull erfaring å dele med andre.
– Vi har fått lov til å være der det skjer noe, og ser i ettertid frukten av det vi har fått være med på. Er det noe vi har lært så er det at Jesus må alltid være i sentrum. Vi har for eksempel opplevd menighetssplittelse. Da har vi lært at det er viktig å holde ut. Folk blir gjerne gående i et vakuum og vet ikke hva de har. Da trenger vi hverandre ekstra mye.

I alle år har de bygget relasjoner med ungdommer. I dag går ekteparet i Credokirken i Bergen. Som pensjonister har de opprettholdt sin brann for den yngre generasjonen. Fredag kveld går de som regel på ungdomssamlingen Awake.
– Vi har merket oss at det er viktig og ikke snakke ​til​ ungdommen, men ​med​ dem. Får vi en samtale med dem, bygges det vennskap. Jeg er stort sett på de fleste ungdomsmøtene og sitter gjerne etter møtene og prater med dem. Og det å få be til Gud sammen med dem er også flott, føyer Agnar til. Synnøve fortsetter:
– De fleste tenker at det viktigste er at ungdommen kan ha det gøy. Jeg tror det er viktig for ungdom å bli inkludert i menigheten. Få lov å delta i arbeidet i Guds rike. Det er fantastisk å se all ungdom som er engasjert på Planetene under stevnet her i Sarons Dal. Karakteren bygges når en underordner seg og kan tjene, ikke bare løpe sine egne veier. 

Men når det er sagt tar ekteparet seg også tid til å ha det gøy. Som det å kjøre motorsykkel og ligge i telt.
– Siden vi begynte å komme fast på stevnet igjen sammen med Credokirken for 5 år siden, har vi kjørt motorsykkel til Sarons Dal fra Bergen med telt i bagasjen omtrent hvert år. Men det kommer vi ikke til å gjøre nå i sommer, og i år kommer vi heller ikke til å ligge i telt, ler de.
– Men vi kan trygt si at livet vårt har vært et eventyr med Jesus!

Vi har et enestående tilbud for deg! Vi gir deg et gratis abonnement på Troens Bevis bladet der du kan lese gripende misjonshistorier, kraftfulle vitnesbyrd og oppløftende artikler. Vår betaling? At du blir inspirert!

Klikk her for å motta Troens Bevis bladet, helt gratis.

Støtt Troens Bevis med en misjonsgave i dag.