Jan var kjent som en av Lista-landets verste ungdommer. Nå stiller han som vakt under Sommerstevnet i Sarons Dal. Hva skjedde?

– Jeg er oppvokst i et hjem med en mor som var alkoholiker og pillemisbruker. Jeg mistet min far da han kjørte seg i hjel. Da var jeg fem år. Jeg kan aldri huske at min mor var edru.

Jan Vatlands historie kommer som en foss når han begynner å fortelle.

– I vårt hus var det ikke mye mat. Det ble mye flatbrød med ketchup. En dag var det en pakke pølser i kjøleskapet. Da ble det fest for meg og søsteren min. Vi gikk ut i løa bak huset og tente bål så vi kunne grille pølsene. Hele løa tok fyr. Moren vår kom løpende og fikk reddet bilen. Det var også et ladd gevær i løa, og skuddene flakset veggimellom.  Hele løa brant ned. Men det sterkeste minnet er ikke brannen, men min søster som står og roper: «Pølsene mine, pølsene mine!» fordi hun var så sulten. Da var vi 2-3 år gamle.

Men ved siden av vanskjøtselen han opplevde som barn, var det også et annet mørke han tidlig fikk møte. Et mørke som føltes ennå mer truende.

– En dag da jeg var 5-6 år gammel var jeg ute og lekte alene. Det var en bratt bakke rett ved huset. Den dagen så jeg en person som gikk oppover. Det ser ut som om han svever i lufta. Jeg løper etter og roper på han, men jeg klarer ikke å få kontakt. Han har en svart kappe og hatt på seg. Så forsvinner han rett foran øynene mine.

Etter at Jan begynte på skolen ble barnevernet koblet inn.

– På skolen pleide jeg å tigge etter mat. Det luktet vondt av meg og klærne var skitne. Jeg husker dagen da barnevernet kom hjem til oss. Det var flasker overalt og moren min lå full som en bie, de kunne nesten ikke få liv i henne.

Jan og søsknene fikk en ny tilværelse med trygge rammer da de kom til besteforeldrene.

– Der fikk vi fast leggetid, mat, rene klær og alt annet som vi trengte, noe vi var veldig glad for. Men livet var ikke så enkelt for meg fordi jeg hadde det vondt inni meg, sier han.

– Jeg følte stadig at det var noe mørkt som fulgte meg. Da jeg var 12 år gammel lå jeg oppe på rommet mitt og skulle sove. Da kjente jeg at det var noe som drog i dyna mi. Jeg ble redd, gjemte hodet under dyna mens jeg tviholdt på den.   Det var en uhyggelig opplevelse, og da jeg tilslutt slapp dyna,  gav det seg. Og det var ikke katten, forsikrer han.

– Hva tenker du selv om disse opplevelsene?

– Jeg tror djevelen var på jakt etter meg, hele livet, alt fra jeg var liten. Han hadde sånn et grep rundt hjemmet vårt. Jeg tror djevelen forsøkte å ta livet mitt, skremme meg, på grunn av det jeg opplevde.

Jan hadde fremdeles kontakt med moren selv om han nå bodde hos besteforeldrene. Da han var 13 år drakk han sin første øl sammen med henne.

– Kassa stod på bordet og det var bare å forsyne seg. Jeg drakk 12 øl og ble syk og elendig. Men da jeg drakk den første øla kjente jeg at jeg hadde lyst på mer, forteller han.

Året før hadde Jan mistet bestefaren til kreft. Det opplevde han som tøft. Festen med moren gav mersmak.

– Jeg rømte fra bestemor og rotet meg inn i et kriminelt liv og stjal på butikkene. Jeg hadde ikke noen grenser, men jeg hadde heller ikke en far eller mor som kunne sette grensene. Da jeg ble litt eldre var jeg ut og inn av fengselet for fyllekjøring og kriminelle ting. Jeg røykte hasj og brukte piller.

Men han husker også et par opplevelser der han er sikker på at han hadde englebeskyttelse.

– En dag jeg og en kompis skulle ut å kjøre moped, fikk ingen av oss start. Det syntes vi var veldig rart. Da vi endelig kom oss ned i veien ved Farsunds broa, ser vi at det har vært en forferdelig ulykke. En motorsyklisk er drept og en annen har nesten fått benet revet av. Jeg spør når ulykken skjedde, og da kjenner kompisen og jeg at vi får frysninger, det skulle vært oss. Men hjemme sitter faren til kompisen min og ber for oss. Vi kjørte som banditter, uten skilter, i fylla, vi brydde oss ingenting.

Deretter mister Jan bestemoren sin.

– Det var vondt, men jeg husker en historie hun fortalt fra da hun var 15 år under krigen. Hun strakte seg etter en vannlilje og falt ute i vannet. Da hun var i ferd med å synke, foldet hun hendene sine og ba. Plutselig så hun en busk som hun strakte hånden ut etter og fikk dratt seg opp på land. Da hun kom opp var busken forsvunnet. Den historien glemte jeg aldri.

Da Jan var 18 år var det en kristen dame som inviterte han med på møte i Zion i Vanse. Der bøyer han kne og tar imot Jesus.

– Det var ikke noe voldsom opplevelse, men da begynte det en åndelig konfrontasjon med den mørke siden. Det var dessverre ingen til å ta vare på meg gjennom tiden jeg gikk i møte, og jeg falt ut igjen på livet.

En dag får Jan en brosjyre i posten med reklame for okkult lesestoff. Han bestiller bøker om emner de fleste aldri har befatning med.

– Jeg lærte en masse ting, slik som å snakke med ånder og å stjele kreftene fra folk. Jeg kunne også se skapninger komme inn i rommet, og jeg ble helt lammet. Men da jeg ropte på Jesus når det skjedde, slapp det taket hver gang.

– Var du ruset da du hadde de okkulte opplevelsene?

– Nei, jeg var aldri ruset, jeg ville oppleve det så virkelig som mulig. Og hadde jeg vært ruset hadde jeg ikke klart å få kontakt med den mørke siden slik jeg gjorde.

Men så en dag får Jan et syn av en brennende ildsjø og en ond kraft som drar spøkelseslignende sjeler ut i sjøen.

– Det var intenst og forferdelig. Jeg hørte de lidende stemmene til dem som ble dratt ut i ildsjøen. Deretter så jeg Jesus i samme drøm, og Jesus sa «det er ditt valg».

Jan får en sterk omvendelse, men det varer ikke denne gangen heller. Han begynner å drikke igjen, og et kortvarig ekteskap havarerer.

– Jeg var langt nede og ville ta selvmord. Jeg sto med hånda full av tabletter. Så hørte jeg en stemme som sa «Jeg er glad i deg, jeg elsker deg, jeg skal hjelpe deg». Også la jeg bort tablettene.

Denne gangen holdt det.

– Nå har jeg vært edru i nesten 20 år! Jeg jobber på bildelfabrikk i Farsund og litt i Lyngdal kommune. Jeg er ellers med i Zion Vanse der vi har en gatekirke og er ute og forkynner evangeliet på kveldstid og utover natta.

– Hvorfor tror du at det har holdt så lenge denne gangen?

– Det er noen grunnprinsipper. Du ber til Herren i bønn. Aktivt bønneliv hver dag både hjemme og i menigheten. Da får du et spennende liv med Jesus i hverdagen. Også må du lese Guds ord. Bruk god tid på Guds ord. Går du på møte, test det med det som står i Guds ord. Når du kombinerer disse to tingene så får du et veldig fint liv i hverdagen. Da kan du begynne å bli ledet til å ta en tur på besøk til andre mennesker, det kan være å ta med en blomst, si et godt ord. Kanskje du hører at du skal gå og kjøpe en eske med konfekt og invitere deg selv på kaffe.

– Hva med den vonde fortiden og alt du manglet i barndommen?

– Jeg fikk fred med meg selv. Det som jeg hadde fylt med alkohol og piller og djevel-dyrking og hasj og alt det andre tullet, det fylte Jesus. Jeg måtte virkelig ha full pakke da jeg kom til Jesus!

Troens Bevis er et månedlig misjonsblad med siste nytt fra misjonsfronten, sterke vitnesbyrder og trosinspirerende artikler. Motta et gratis abonnement på Troens Bevis bladet ved å klikke her.

Støtt Troens Bevis med en misjonsgave i dag.