Bisettelsen ble en lang og flott dag der bortimot 2000 mennesker viste Aril Edvardsen den siste ære ved å delta på han siste folkemøte som ble kringkastet til hele det norske folk.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

SE BILDEGALLERI

-Dette er Aril sitt siste folkemøte, sa Kvinesdals prest, Leiv Gunnar Skiftun, da han innledet minnehøytiden i Sarons Dal hallen.

En gripende minnestund ble til ettersom familie, nære venner, predikanter, regjeringen og andre mintes mannen som har merket tusenvis av nordmenn for livet med sin livsgjerning.

-Aril hadde med seg en ild som levde like sterkt sin i hans siste år som i sine yngre, sa Skiftun.

En video fra hans siste kampanje på Zanzibar i august viste Aril som en sterk og slagkraftig taler, denne gangen til muslimer, ett folk han elsket å formidle evangeliet til.

Stort pressekorps

I tillegg til de bortimot 2000 som var møtt frem for å overvære bisettelsen, var ett stort pressekorps møtt frem for å dekke begravelsen. Rune Edvardsen, som nå sitter alene ved roret i Sarons Dal, uttrykte flere ganger takknemlighet for hvordan pressen har håndtert Arils bortgang i løpet av uken som er gått. –Journalistene fortjener en stor takk. De har virkelig klart å formidle det som ligger på mitt hjerte, sa Rune.

Var en sjenerøs familiemann

Et av de gripende øyeblikkene under minnestunden i Sarons Dal hallen var uten tvil da den nærmeste familien kom med sine hilsener. Fra de yngste til de eldre ble det tegnet et bilde av sjenerøs familiemann som var sterkt til stede i livet til alle han hadde kjær.

Men det største for meg var alltid at han var en Guds mann, sa datter Mona Edvardsen Selseng. -Han lærte meg å tenke mulighetstanken. Og vi har alle sammen i familien fått del i hans visjon som vi bærer videre i hjertene våre, sa hun.

Hilsen fra regjeringen

Fiskeriminister Helga Pedersen sa i sin tale før hun la ned kransen på vegne av regjeringen, at Aril var en mann som ikke var redd for å si sine meninger, og at “det norske samfunn vil savne Aril Edvardsen, og vi trenger sånne som han.”

Mintes de siste dagene i Mombasa

Da Rune Edvardsen grep ordet mot slutten sa han mens han kikket ut over den fullsatte hallen at Aril hatet tomme stoler så han ville likt å være her i dag. Rune fortsatte med å fortelle om de dramatiske dagene i Kenya mens han sloss for å få brakt sin far hjem etter at han døde i Mombasa lørdag 6. september. Da han ankom Mombasa 5 timer etterpå fant Rune moren alene på hotellrommet.

-Sammen dro vi til likhuset for å se Aril og jeg vil ikke fortelle dere forholdene vi fant der. Det er bilder i mitt sinn som jeg aldri vil huske mer.

Men allerede på torsdag fikk de kisten med seg hjem der de ble møtt på Sola flyplass av familie og venner. De fikk også lov til å holde en minnestund på rullebanen i ett telt som var gjort klart.

“På vei hjem til Kvinesdal sa Kari at hun ville vi skulle kjøre innom Pinsemenigheten Betania i Haug i Dalene der vi stoppet og sa en bønn. Det var der det hele begynte for Aril, så hun syntes det var rett at hans siste reise også gikk innom der.

“Kom over og hjelp oss”

Da Kari grep ordet fortalte hun om de første ensomme timene alene i Kenya og om bibelordet som var kommet til henne mens hun satt og så inn i den mørke afrikanske natten. “Kom over til Makedonia og hjelp oss!” Apstgj. 16,9

-Og det er det jeg nå sier, dere må komme og hjelpe oss for at vi skal bære visjonen og arbeidet som Aril startet videre, avsluttet hun. Men først ba hun sin sønn Rune og datter Mona komme frem der hun gav dem hver sin bibel til eie som Aril hadde hatt.

-Mona, du skal få den første bibelen Aril kom hjem med, det var en sånn stor predikant bibel at jeg nesten mente at han var blitt litt vel hovmodig. Men der tok jeg feil, sa hun og smilte mellom tårene. -Og du Rune, skal ha korstogsbibelen hans, den han alltid brukte når han var ute på kampanjene.

Etter minnestunden i hallen var avsluttet ble det delt ut 1500 eksemplarer av Arils nest siste tale i Norge, som ble holdt under sommerstevnet sist sommer, “Merket for Livet.”

Deretter fulgte en lang prosesjon etter kisten de to kilometerne ned til kirkegården i Kvinesdal. Omgitt av de vakre fjellene og naturen Aril elsket så høyt, ble kisten jordfestet. Stunden bar tydelig preg av at Aril vil bli dypt savnet, men med den stille vissheten om at det ikke var et siste farvel. I tillegg kom gleden over at Aril nå feirer sin egen hjemkomst i himmelen sammen tusener på tusener som fant veien til frelse og evig liv på grunn av hans livsgjerning som han brant for helt til sin siste dag.

Minnestunden i Sarons Dal hallen er lagt ut i sin helhet på web-siden. Klikk her for å se den.

Ønsker du å gi en gave til Troens Bevis sitt arbeide, kan du klikke her.