Mens hjelpeorganisasjoner i fleng trekker seg ut av konfliktområdene i sentral-Afrika, øker Dina Stiftelsen sin innsats mer enn noensinne. Nå roser også andre organisasjoner Dina Stiftelsen sitt arbeid.

Av Bente Rognmo Thakre

Se_bildegalleri

Jon Cassel fra USA, som arbeider for CBN i Afrika, har blant annet som oppgave å søke etter etablert hjelpearbeid som de kan være med å støtte gjennom deres egen humanitære avdeling, “Operation Blessing.”

-Vi ser ikke noe poeng i å starte vårt eget arbeide der det allerede er ett arbeid som vi kan gå inn og støtte, forklarer han.

Hjelper dem som ingen hjelp får

Da Dina Stiftelsen startet opp i Kongo var det akkurat dette Rune Edvardsen la merke til. Fordi det var ingen der som kunne hjelpe nettopp dem Rune traff, kvinner og barn som var voldtatt og hadde store lidelser, begynte han i privat regi å hjelpe barn og kvinner. Dette ble grunnlaget forDina Stiftelsen, som nå er Troens Bevis sin humanitære nødhjelps gren. Nå blir arbeidet også lagt merke til av andre organisasjoner.

Møttes i Dakar

Jon Cassel kom først i kontakt med Troens Bevis under Aril Edvardsens evangeliske kampanje i Dakar i Senegal, i 2006. Han fikk beskjed av CBN, som kjenner godt til Troens Bevis sitt arbeide, om å bistå kampanjen med det han kunne. Han har hovedkontoret sitt i Dakar som er en fredelig by i oppdrift på vestkysten av Afrika.

–Vi har elektrisitet mesteparten av tiden, en pålitelig flyplass og en infrastruktur som gjør det mulig å styre virksomheten vår herifra, forteller han.

Hovedoppgaven hans er egentlig å få CBN sine evangeliske TV program rettet mot muslimer inn i det fransktalende Afrika.

-Da jeg begynte i 2004, var vi på 6 stasjoner i 6 land. Nå er vi i 15 land på 36 stasjoner. Vi får til dels mye respons, som også innebærer at vi hører en del hjerteskjærende historier som ikke har enkle løsninger, forteller han.

Mange mister motet

De senere årene har Jon Cassel vært spesielt mye i fransktalende Chad og jobbet opp mot Sudanske flyktningeleire i forbindelse med “Operation Blessing”. Der har han sett at antall hjelpeorganisasjoner de siste 10 årene er redusert til nesten ingenting. Mange mister motet og føler de kjemper en kamp de aldri klarer å vinne pågrunn av uløste politiske konflikter.

-De eneste to som er igjen er faktisk en engelsk organisasjon og den nasjonale kirken i Chad som får penger fra Sverige til å hjelpe i leirene. De gjør uvurderlig arbeid som igjen blir kontrollert av de svenske myndighetene.

Jon Cassel er ikke blind for utfordringene som hjelpearbeide i denne regionen møter, og skjønner godt at folk føler det er håpløst og gir opp etter en stund.

-Hvis målet kun var å hjelpe, spesielt for å gi seg selv en klapp på skulderen, skjønner jeg godt at folk trekker seg ut og gir opp. Men som kristen ser jeg at hovedhensikten min er å vise folk at de er elsket av Gud og at den hjelpen de får kanskje kan være med å åpne hjertene deres for evangeliet.

Kristus blir det eneste håpet for mange

-Det er tøft å si, men for mange folk i dette området i Afriak er kanskje håpet de finner i Kristus det eneste håp de noen gang vil ha. Mange legger seg om kvelden og vet ikke om de vil være i live neste dag. De vet ikke om barna deres vil være i live neste dag. Mange har ikke håp om at ting skal bli bedre, de lever bare fra dag til dag. Derfor blir faktisk evangeliet og frelsen det eneste håpet de har.

Han legger ikke skjul på at han syntes det er forferdelig at folk skal ha det slik, men sier at de klokeste hodene har sittet i FN og Brussel i mange år og prøvd å finne løsninger på konfliktene i dette området uten å lykkes.

Ikke redd

– Jeg føler meg heller ikke redd når jeg går inn i disse områdene. Jeg føler Gud har gitt meg en oppgave. Mange hjemme i USA lurer på hvordan jeg kan dra til Afrika med tanke på sykdommene jeg kan få eller faren jeg utsetter meg for, men for meg er dette å leve maksimalt, i full tro til at jeg gjør det Gud har bedt meg om.

Fra 1993 til 1997 var han bestyrer på en enorm landbruks stasjon utenfor Kinshasa. Men da det ble presidentskifte måtte den store farmen stenges. Ett av de store problemene til hjelpearbeidet i Øst Kongo er nettopp matkilder.

-Noe at det som må løses er sikre matkilder. Hva gjør en når en aldri kan dyrke noe fordi opprørsgrupper som angriper brenner opp avlingene etter å ha forsynt seg? Eller dersom en ikke klarer å få med seg dyrene når en må flykte midt på natta og de gang på gang blir slaktet eller stjålet?

Har tro på Dina arbeidet

Jon Cassel har nå besøkt Dina Stiftelsen i Kongo sammen med Rune Edvardsen to ganger. Han ble så imponert over arbeidet at på hans anbefaling har “Operation Blessing” to ganger gått inn med støtte i prosjekt der det er store behov.

-Jeg ble også imponert da jeg møtte den afrikanske bestyreren, Dr. Kabuto. Han er veldig intelligent og har store organisasjons evner som kommer godt med i arbeidet han står i. Fordi jeg snakker litt av det ene stammespråket der, Tshiluba, kunne jeg snakke direkte med de andre ansatte, og det ble fint å høre hva de sa og å se hva de får til under veldig vanskelige forhold.

SE JON CASSEL SITT EGET BILDEGALLERI FRA DINASENTERET HER