– Bryllupet sist sommer har virkelig skapt håp blant barna på Dinasenter og Betsaidasenter, forteller lederen for barnehjemmene i Kongo, doktor Kabutu, som nå har en sabbatsmåned i Sarons Dal med sin kone.

– Claudine som giftet seg i sommer venter sin første baby, forteller Dr. Kabutu Biriage. Han er koordinatoren for alt arbeidet til Dina Stiftelsen i Kongo. Claudine var den første jenta på senteret som giftet seg etter at Rune Edvardsen startet Dinasenteret for mishandlede jenter  i 2003.

– Bryllupet gav virkelig barna håp om at de har en fremtid med familie og ektefelle foran seg, noe som ikke er en selvfølge med bakgrunnen deres, forkarer Kabutu.

– Nå vil alle jentene ha et bryllup, ler han.

Skole for hele nabolaget
Dina Stiftelsen inkluderer to barnehjem bygd som separate enheter med noen få hundre meters avstand. Dinasenteret for jenter huser blant annet kirken der alle barna går til gudstjeneste. Den felles skolen er på Betsaidasenteret hvor guttene bor.

De fleste av de 32 jentene på Dinasenteret er offer for voldtekt og mishandling av soldater. Flere helt ned i småbarnsalderen har måtte livnære seg på gaten. Andre kommer fra landsbyer i skogene der foreldrene ikke har hatt sjanse til å ta hånd om traumene barna opplever etter å ha blitt voldtatt.

På Betsaidasenteret bor det bortimot 50 gutter. Flere av dem er overlevende som ble skilt fra foreldrene etter det forferdelige vulkanutbruddet i Goma i 2002. I tilfeller der det er mulig blir barna gjenforent med foreldrene for å gjøre plass for nye barn.

Takker giverne
– Vi takker virkelig alle partnerne som er med å støtter Dinasenteret, sier Kabutu som nå i mai nyter en sabbatsmåned i Sarons Dal sammen med sin kone for å samle nye krefter til arbeidet de driver sammen med Troens Bevis i Kongo.

– Jenter og gutter som levde av å være tiggere på markedet i Goma har nå fått et helt nytt liv. De er også blitt rene evangelister og brenner etter å ta evangeliet ut til folket sitt, forteller han.

Voldtekt som krigsstrategi
FN og Røde Kors avdekker nå uhyggelige rapporter om voldtekt som strategisk krigføring for å ødelegge familier og spre skam. Dette skjer daglig i Kongo, og Rune Edvardsen forteller at han har vært i områder der 9 av 10 kvinner og barn er voldtatt.

– Et av problemene vi har nå er at det stadig kommer små barn fra markedet og banker på døren for å få et sted å være, men vi har bare ikke mer kapasitet og må sende dem bort, sier Kabutu trist. Han vil svært gjerne bygge ut barnehjemmene som nå har en kapasitet på ca. 100 barn.

– Vi trenger også penger til å betale lærerne på skolen, forteller han. Nå sitter alle barna på skolebenken fra 8 til 12 om formiddagen, så lærer de et yrke sammen om ettermiddagen, som f.eks. søm eller snekring – i tillegg til  bibelundervisning.

Utruster barna
Kabutu, som også er professor ved universitetet i Goma, forklarer at de har klart å intensivere undervisningen slik at det vanlige 6-års studiet går unna på 3 år.

– Det er også helt utrolig å se hvordan barna har forandret seg på denne korte tiden, forteller han.

– Nå kan de lese, skrive og regne i tillegg til at de lærer et praktisk yrke som de kan leve av når de engang flytter ut herfra.

Faster og ber for Kongo
Han forteller at barna også er sterkt åndelig engasjert og har dannet et kraftfullt kor der de  forteller sine sterke vitnesbyrd.

– Jeg håper at vi skal klare å få skaffet til veie en evangeliseringsbuss som kan ta barna ut til landsbyene rundt Goma. Barna gjør sterkt inntrykk og de er virkelig et vitnesbyrd for evangeliets kraft til gjenopprettelse, mener han.

Kabutu legger til at flere av barna tar selv initiativ til å faste og be, gjerne i 2 til 3 dager av gangen.

– Da ber de for fred i Kongo, for landets ledere, sine egen familier og fremtiden sin. Og kanskje et bryllup en gang i fremtiden, legger han til med et smil.

Prikære behov:
Av rent praktiske behov på senteret er det uten tvil mange, men de Kabutu nevner spesielt nå er:

– Et vannrør på 300 meter fra Betsaida-senteret til Dinasenteret. Vannforsyningen er på Betsaida, og nå må barna selv bære over alt vannet de trenger til matlaging og vask på jentehjemmet.

– Stoff til syundervisningen. Barna trenger stoff til å øve seg på, forklarer han.

– Nye deler til symaskinene som etter hvert slites ut.

– En høy mur rundt hele jentesenteret for å trygge jentenes sikkerhet.

Kabutu forklarer at alt de trenger av ting og byggevarer kan kjøpes på markedet i Goma.