De 51 innfødte evangelistene til Troens Bevis i Indonesia forteller om store flommer og mye nød. Men evangeliet går frem, mennesker kommer til tro og folk blir helbredet.

Fra 1970-årene og frem til nå har Troens Bevis støttet 489 misjonærer i Indonesia med hjelp fra en overseer i Jakarta. Hilda fordeler støtten, reiser rundt og følger opp de nasjonale som er spredt rundt på Indonesias tallrike øyer. Fra muslimske Banda Ache til Sulawesi og Java virker de nåværende 51 misjonærene under svært enkle kår og blant folk som lever i stor fattigdom.

– Det å tjene Herren på fulltid i Indonesia på et øde sted som Kwnadang på Sulawesi er et kall som betyr en enkel livsstil, forteller Mongkaren som er en de nasjonale misjonærene.

– Misjonærene her lever på det som menighetene og våre støttepartnere kan gi, så da vi trengte et instrument til lovsangen var det til stor glede vi mottok en gave fra en av de troende. Det er 99 prosent muslimer her og det er vår oppgave å fortelle dem evangeliet. En jobb som menneskelig sett kan virke umulig, men ikke for Herren, vi er sikre på at det blir resultater av virket vårt, forteller han.

Flomofre
Fra Nord Sulawesi forteller Rumampuk at mye tid har gått med til å hjelpe de flomrammede i landsbyene.

– I august hadde vi mange flomperioder og det var ofte høyvann. Landsbyene ble ofte hardt rammet og mange mistet sine eiendeler, men menigheten ble ikke rammet. Vi har vært mye ute for å hjelpe dem som ble rammet, forteller Rumampuk og legger til at hver fredag har de bønn og faste, lørdag har de bønnemøte og søndag har de to gudstjenester, morgen og kveld.

Fattige men trofaste
Ruwadi, som tjener i Ambarawa på Java forteller at hans visjon er å trene folket til å bli Jesu etterfølgere slik at de igjen vinner andre for Kristus der de går.

– Når en tjener på et lite og øde sted er det mange utfordringer. Folket her er fattige bønder som knapt klarer seg med det de tjener. Tross dette er de troende trofaste i sin tjeneste i menigheten og det er en velsignelse å få gjøre dem bedre kjent med sin Frelser og Herre, skriver Ruwadi.

Ber for syke
Bell, som virker i Ngabang Landal i Vest-Kalimantan, forteller at menigheten på stedet er bare 5 måneder gammel.

– Hver tirsdag og torsdag er jeg ute og evangeliserer, og når det er behov for det, hjelper jeg til med praktisk arbeid i landsbyen. En dame som hadde lidd under blødninger i flere uker ble helbredet under bønnemøte, og etterpå fortalte kvinnen at hun nå ville være et bedre vitne for Herren etter at hun hadde fått oppleve Guds kjærlighet og makt, skriver Bell.

Fremgang i byene, men tøft på landsbygda
Ifølge Hilda vokser menighetene i de store byene i Indonesia i rekordfart, og bare Kina har nå flere kristne i Asia enn Indonesia.

Uoffisielle tall sier at hele 35 % av Indonesias 250 millioner innbyggere er kristne. Det er verdens største muslimsk landet i befolkningstall, men også det landet i Asia som har flest kristne etter Kina.

Men forholdene for evangeliet i Indonesia er helt annerledes ute i landsbyene der de troende ofte møter stor motstand.

– Evangeliet ville nå ennå bedre frem om disse misjonærene hadde større økonomiske ressurser til å reise og dele ut mat og møte andre prekære behov i landsbyene. Da får folk en førstehåndsopplevelse av Guds kjærlighet som vi forteller dem om, forteller han.

Arbeidet ute i landsbyene er hardt, og Mongkaren på Sulawesi kommer med denne oppfordringen på slutten av sin rapport;

– Be om at de som sympatiserer med oss, også skal bli etterfølgere av Jesus Kristus. Be om mot og styrke til de troende, ettersom de blir forfulgt for sin tro i hverdagen. Be for alle medarbeidere, for deres familier og om at Gud skal åpne en dør for evangeliet der vi går ut.

Aril Edvardsen har samlet flere sanne historier fra Indonesia i misjonstriologien om Barak. Bøkene er velegnet for barn, men er spennende lesing for alle misjonsinteresserte. Du kan bestille hele triologien over webshopen.

Ønsker du å støtte de innfødte misjonærene med en gave kan du klikke her.