Påskekraften ble sterkere enn omsorgsvikt rus og nederlag

Kraften som reiste Jesus opp fra de døde for 2007 år siden reiser fremdeles mennesker opp fra dødens avgrunn.

Beathe begynte å ruse seg 10 år gammel. 15 år gammel begynte hun med amfetamin. 18 år gammel begynte hun med heroin. 37 år gammel traff hun Jesus. I dag er hun rusfri, går på bibelskole og skal begynne i omsorgsarbeide.

-Det er høyst uvanlig med en historie som Beathes, bekrefter en i politiet som har kjent henne i mange år. –De som har gått på heroin finner en vanligvis på kirkegården, og ikke rusfrie ute i samfunnet.

Beathe går nå andre år på bibelskolen i Sarons Dal. Hun er i begynnelsen av 40 årene og en av de eldre elevene. Hun har vært på team i Israel, vitnet i menigheter og jobbet på omsorgsenter for tidligere rusmisbrukere, der hun nå har tilbud om å hjelpe til  etter at skolen er ferdig.

Men noe av det største for henne var da hun fikk treffe sin 11 år gamle sønn for første gang før jul. Hun hadde ikke sett han siden han ble tatt fra henne 9 dager gammel.
Da var hun heroinmisbruker og barnevernet plasserte ham i fosterhjem.  -Jeg så at han har det veldig godt og at han har fantastiske fosterforeldre. Også sa han at han gledet seg til å treffe meg igjen, det var utrolig for meg å høre, forteller hun.

Alkoholisert og voldelig far
Etter en brokete fortid som rusmisbruker er sønnens glede over å få treffe sin mor for første gang ikke en selvfølge for Beathe. 

-Jeg vokste opp med en alkoholisert og voldelig far som dessuten leide ut flere leiligheter i huset vi bodde i til andre alkoholikere. 10 år gammel begynte jeg å ruse meg. 12 år gammel begynte jeg med kriminalitet, 15 år gammel med amfetamin, og 18 år gammel med heroin.

Livet som heroinmisbruker førte også til et liv inn og ut av fengsler.
-Jeg hadde aldri funnet noe godt med livet. Når en ruser seg finner en gleden og lykken i likegyldigheten, da er det den beste plassen å være, så jeg søkte egentlig ikke ut av det heller, da måtte jeg konfrontere virkeligheten , og det ville vært for vondt.
Men egentlig var det akkurat det som jeg flyktet fra, kjærlighet og nære relasjoner, som jeg lengtet etter, forteller hun ettertenksomt.

Soning på rehabiliteringssenter snudde alt
Mirakelet skjedde da hun kom til Grubelid rehabiliteringssenter for å sone en dom i 2003. Grubelid drives av baptistkirken i Ålgård utenfor Stavanger.

-Jeg gikk på metadon som jeg fikk av staten. Jeg tenkte at dette opplegget her må jeg bare bli ferdig med så jeg kan komme meg ut igjen.
Men jeg gikk på samlingene og begynte å lese litt i bibelen. Det var ett underlig sted i Lukas 2: 25-35 som fikk meg til å gråte hver gang jeg leste det. Jeg forstod ikke hva det var, men jeg kjente en varme, og jeg ser nå at Gud kalte på meg gjennom disse versene, at himmelen var åpen for meg. Det var en god gråt, derfor leste jeg det mange ganger, forteller hun.
-Så var det en som begynte å jobbe der oppe som jeg fikk veldig god kontakt med. Han fikk etter hvert lede meg gjennom frelsesbønnen der, jeg husker tidspunktet nøyaktig, det var 06 april 2004 kl. 09:50!

Rusfri
I løpet av tiden på senteret ble Beathe tilslutt rusfri. Mot råd fra bedrevitere senket hun gradvis metadon dosen sin, og over en periode på flere måneder kom dagen da hun var helt rusfri.
-Det er klart det var vondt å slutte, men noe var bare kommet over meg så jeg kjente at dette ville jeg klare, jeg ville ikke være avhengig av metadon lenger, forteller hun.

På grunn av god oppførsel skulle hun slippes ut på prøve de 3 siste månedene av dommen sin, men det visste Beathe at hun ikke var klar for.
-Jeg søkte sosialvesenet om de ikke kunne betale de siste tre månedene for meg på senteret, men det ville de ikke. Heldigvis var det en i fengselstjenesten som forstod mitt problem, og jeg fikk være der de tre siste månedene på fengselets bekostning allikevel.

Bibelskole
Beathe fikk jobbe som frivillig på kjøkkenet på senteret etter dommen var sont  i 1 og ett halvt år.
Så bestemte hun seg for at hun ville lære mer om Jesus så hun kunne fortelle om han  til andre. Derfor søkte hun og kom inn på misjonsskolen i Sarons  Dal i 2005.
Under praksistiden på skolen har hun hjulpet til på ett omsorgsenter for alkoholikere.
-Der fikk jeg veldig god kontakt med folk fordi uansett hva de forteller så har jeg vært der,  følt det eller opplevd det.  Men jeg kan vise dem at livet er ikke slutt, at det er en vei ut og en ny begynnelse om en vil gripe den, sier hun.

Beathe syder over av forventning og entusiasme når hun snakker om fremtiden.
-Jeg føler Gud virkelig har  begynt en gjenopprettelses prosess på alle områder for meg.
Jeg har fått kontakt med familien som jeg vendte ryggen som 15 åring, 2 år etter at min far døde.  Jeg har kontakt med min 20 år gamle datter som heldigvis fikk vokse opp i ett kristent fosterhjem, og aldri har sett meg ruset. Og nå skal jeg snart får treffe min 11 år gamle sønn for andre gang,  sier hun forventningsfullt og blunker bort ett par tårer når hun forteller at sønnen ligner på henne av utseende.

– Etter 27 år med rus har jeg måtte lære alt på nytt. Når jeg føler at jeg er helt mislykket og verdiløs er jeg glad at jeg har bibelen som forteller meg noe helt annet,
at vi alle er like verdifulle, sier hun og spør om hun kan sitere ett bibelvers som har vært livgivende for henne, ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet så skal du få alt det andre i tillegg,” fra Matteus 6:33.
-Dette handler ikke først og fremst om materielle goder, men om relasjoner og alt det andre som livet er bygd opp rundt. Livet mitt er blitt en selvoppfyllelse av dette verset og hva som skjer når Gud får slippe til, forteller Beathe som håper at hennes dyrekjøpte erfaringer nå kan være med å hjelpe andre.



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter