– Jeg leste boken din ferdig i går. Så enkelt og lettlest. Tårene rant, skriver en kvinne i et åpent brev til Edvardsen, som hun hørte tale for første gang på folkemøte i Tønsberg.

– Jeg var med på møtet søndag 18. juni i Tønsberg. Det var første gangen jeg har vært på et møte med deg. Jeg har aldri hørt deg før, og har ikke noen kjennskap til deg annet enn at jeg jo har hørt om deg – dog ikke så mye.

Tusen takk for et fint møte. Jeg lurte litt på hvor mange av de som satt i salen representerte den skjulte kirke. Tankene mine gikk til deg om hvordan du må oppleve å komme hit til Norge, etter å ha opplevd ”suksess” ute, med folk som strømmer til møtene, og tar imot Jesus. Jeg fikk en følelse av at du synes det er både tungt og trist denne kvelden.

For meg var det veldig befriende å høre deg snakke om budskapet så enkelt og konkret. Jeg har veldig stor respekt for det arbeidet du har gjort og som du gjør. Selv om det kommer få mennesker til møtene i Norge, og selv om det kan virke som det bare er en håndfull som tar imot, så sier dette samtidig hvor viktig kampen er her i vårt eget land.

Jeg er så glad for at Gud har gitt nettopp DEG i oppdrag å gjøre noe her hjemme. Gå i bresjen! Vi trenger deg også her. Vårt land og vårt folk er i nød etter Gud, men vi vet det ikke engang selv. Derfor trenger vi mennesker som deg enda mer.

Jeg ber om at Gud skal bevare deg fra motløshet og mismot, og holde deg oppe i tro og kjærlighet til vårt land og vårt folk.

Så til slutt: Din innsats betyr enormt. Jeg er full av respekt og beundring for ditt liv. Jeg trenger å se mennesker som deg – og lære. Vit at du er verdifull.
Jeg leste boken din ferdig i går. Så enkelt og lettlest. Tårene rant. Jeg vil gjerne kjøpe flere og gi den til mange jeg kjenner som ikke har tatt imot Jesus ennå.