De 4 nasjonale misjonærene har hatt ekstremt mye å gjøre på Andaman og Nicobar-øyene etter tsunami-katastrofen. Men blant en lamslått og lidende befolkning får både barn og voksne nytt håp.

I dagene rett etter tsunami-katastrofen kunne Troens Bevis sin webside publisere førstehåndsrapporter fra de nasjonale misjonærene på Andaman og Nicobar-øyene. Denne øygruppen lå omtrent nærmest episenteret for jordskjelvet, som utløste tsumanibølgen. Tusenvis av innfødte ble først rammet av jordskjelvet før de dødelige bølgene traff øygruppene. Hele landsbyer forsvant til sjøs, og det var stor mangel på selv de mest elementære ting. Redningsarbeidet ble i tillegg forhindret av alle krokodillene som var blitt forflyttet av vannmassene. Men midt oppe i den fortvilte situasjonen kunne en av Troens Bevis sine misjonærer på Andaman, Varughese Matthew, fortelle at hele urbefolkningsgrupper hadde flyttet inn i flyktningeleirer og fikk for første gang kontakt med andre folk på øygruppen. I tillegg til mat og klær fikk også mange av dem høre evangeliet for første gang, og flere nye kirkebygg ble reist i ettertid for å få plass til de nye troende.

Nå bringer Matthew oppdaterte nyheter fra øygruppen der Troens Bevis sine 4 nasjonale misjonærer virker med friskt pågangsmot:

“I Nord-Andaman har Dharam Prakash og hans kone en tjeneste i Diglipur-øyene. Tjenesten når stadig lenger og nå er det ett arbeid som pågår helt til grensen til Burma.

I Burmachar er det mange Ranchi-stammer som snakker bengalsk, i tillegg til Karean-stammer. Det er hardt arbeid å nå ut til disse stammene, vi må ta oss igjennom en tett jungel for å komme dit, men Herren har lagt en byrde på oss for å nå ut til dette folket og det driver oss fremover. Gud har rørt ved mange og vi har allerede fått plantet noen misjonsstasjoner blant disse stammene.

Radha Nagar er en av misjonsstasjonene som har vokst hurtigst siden vi grunnla den. Lovsangshuset er overfylt av folk som kommer for å høre om Gud.

Vi har i det siste startet et nytt arbeid i Laxmipur. Det er en tøff misjonsmark, men Gud virker og nye folk kommer til tro på Herren.

De to barnehjemmene, i Bathu Basti og Port Mout, består nå av 165 barn som kommer fra forskjellige deler av Nicobar-øyene. Be for barna at de skal ha det godt til sjelen like mye som åndelig.

Ungene fra barnehjemmet i Port Blair som ble på mirakuløst spart under tsunamien har nå fullført eksamen og holder på med “ferie-bibelskolen”.

De unge på øyene kommer til bibelundervisning. Vi trenger hundrevis av pionerer som kan nå ut til de 700 000 som er spredt rundt på forskjellige øyer.

I Wayanad-distriktet i Kerala er det mange bønder som tar livet sitt på grunn av dårlig økonomi. Det er mange enker her. Vi tror at Herren kan gi håp til deres fremtid, så vi startet en tjeneste der i Mananthavad. Be om at Gud skal røre ved folket og gi håp.”

Matthew legger til at han vil spesielt takke Troens Bevis partnere for deres støtte og forbønn for misjonærene på Andaman og Nicobar-øyene.