Eventyret om Samuel Johnson i landsbyen Pandivilluru i India.

For 25 år siden satt unge Samuel Johnson i landsbyen sin og søkte på batteriradioen. Han hadde gått på skole og kunne engelsk, i tillegg til hans innfødte morsmål telegu. Plutselig fant Samuel et radioprogram som het ”Miracle”, og som ble sendt ukentlig til hele India og nabostatene over regjeringskringkasteren på Sri Lanka. Han ble en fast lytter til ”Miracle”, som ble laget av en evangelist fra Norge ved navn Aril Edvardsen.

Til tross for at Samuel var sønn av en pastor var han ikke frelst. Men gjennom å lytte til ”Miracle” tok han imot Jesus, og skrev til Aril Edvardsens brevskole i Madras, India og fikk tilsendt brevkurset ”Det nye liv”.

Etter å ha gjennomgått brevkurset, skrev Samuel til Madras og deretter til Norge om å få starte opp brevkurset på sitt språk telegu. Med hjelp fra Troens Bevis’ partnere gikk Samuel i gang med en nyfrelst iver.

I dag har Samuel Johnson blitt til 52 6700 brevskole-elever fra hele Andhra Pradesh og nabostatene. De fleste av disse har blitt frelst gjennom brevkurset.

Ble oppfølgingsleder for kampanje
Da Rune Edvardsen holdt sin siste konsertkampanje i India i november 2005, var det Samuen Johnson som valget naturlig falt på da lederen for oppfølgingsarbeidet etter kampanjen i Narsapur skulle velges. Siste fredagen under kampanjen dro teamet fra Troens Bevis med Samuel for å besøke brevskolekontoret i landsbyen hans, Pandivilluru.

Trenger mer utstyr
Pandivilluru er en liten landsby med bare 5 000 innbyggere, og brevskolen og kirken som Samuel Johnson har bygget har blitt en hjørnestein i dette lille samfunnet. Med over 52 000 brevskole-elever trenger de større plass for arbeidet.

– Da vi ankom landsbyen var kirken full, til tross for at det var en fredagsmorgen. Dette var første gang noen fra Troens Bevis besøkte dem, og de gjorde stor stas på både min kone Sølvi og meg, og vår sønn Dan Alexander. Hele menigheten og alle ansatte på brevskolen var samlet, forteller Rune Edvardsen.

– Borgermesteren i Pandivilluru kom også og bad oss om hjelp til å drenere rundt landsbyens drikkevannskilde, som stod i fare for å bli forurenset og ødelagt. Hele samfunnet i den lille landsbyen hadde bare gode ord å si om brevskolen Nytt Liv.

Men Rune Edvardsen oppdaget at brevskolekontoret i Pandivilluru trenger datamaskiner og mer kontorplass for de fem brevskolearbeiderne som arbeider daglig i to små rom.