-I hans dager skal rettferd gro, og lykke og fred skal råde så lenge månen er til. Han skal herske fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender. Les Aril Edvardsens julehilsen 2005.

Julens hovedbudskap og endemål er proklamasjonen om Jesu gjenkomst for å opprette sitt fredsrike på jord. Selvsagt inneholder julebudskapet, evangeliet om Jesu frelsende død på Golgata, som er hele grunnlaget for at det kan bli fred på jord. Budskapet om Jesu fødsel lød jo også slik; “Du skal gi ham navnet Jesus for han skal frelse sitt folk fra deres synder”.

Men stadig når jeg forkynner at Jesus snart skal komme tilbake til jord med sitt tusenårige fredsrike, og gi rettferdighet, frihet, likhet og brorskap blant alle mennesker, rapporterer de norske journalister: “Dommedagspreken! Han talte om Dommedag!”

I alle år har jeg undret meg på hvem det er som har skremt vettet av norske journalister angående Jesu gjenkomst, for her opptrer de som virkelig mørkemenn og dommedagsprofeter. Det ser ut som de fleste av disse pressefolk enda ikke har forstått og oppfattet julens budskap, til tross for at de også er med og feirer jul hvert år.

I følge Bibelen, som hvert år er verdens bestselger, består julens hovedbudskap av håpet og profetiene om fred på jord. La oss håpe og be at julen som hurtig nærmer seg også i år, skal informere flere og flere nordboere om dette.

Igjen skal det leses juleaften og på juledagene i alle fullsatte kirker, det som engelen over Betlehemsmarkene forkynte ved Jesu fødsel: “Ære være Gud i det høyeste og FRED PÅ JORDEN blant mennesker som har Guds velbehag”

Det vil også bli lest fra Gamletestamentets profetier som inneholder “julens budskap”. Profeten Jesaja profeterte om Jesu fødsel i Betlehem og det kommende fredsriket: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og fredsfyrste . Så skal herreveldet bli stort og freden uten ende.”

Profeten Mika som profeterte at Herskeren skulle bli født i Efrata, det gamle navnet på Betlehem, sier at “I de siste dager skal folkeslagen, smi sine sverd om til plogskjær, og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk, og ikke lenger lære å føre krig” Hvorfor? Jo, fordi “nå skal han (Barnet fra Betlehem) være stor like til jorden ender. Han skal være fred”

Helt fra min ungdomstid som formann i distriktets AUF (Arbeider-ungdomslag) har jeg drømt om en verden hvor frihet, likhet, og brorskap råder. Men verken sosialisme eller kommunisme uten Gud kan føre til slikt. Det har vi sett i Stalins Sovjet og Maos Kina. I dag har jeg funnet dette i Evangeliet og julens budskap om fred og solidaritet.

Mine to teologiske grunnlag

I vår urolige tid med krig, terrorisme, katastrofer og frykt for masseødeleggelsesvåpen må vi som tror på Fredsfyrsten arbeide alt vi makter for å skape fred. Jesus selv sa: “Salig er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn”.

Derfor bygger jeg min tjeneste og Troens Bevis’ virke på to bibelteologiske grunnlag:

1. Min hovedoppgave er å forkynne evangeliet, som vi kan utkrystallisere i et nøtteskall med Joh. 3:14. Frelse fra en evig fortapelse finnes bare gjennom Jesu navn. Jeg kan ikke være “ett i Jesus” med en hindu, muslim, buddhist, ateist etc. Jeg kan bare være ett i Jesus med de som tror på Jesus.

2. Men mitt andre bibelskteologiske grunnlag for min virksomhet er 1.Mosebok 1: Alle er skapt i Guds bilde. Alle er den kostelige perle, og vi har alle fått én jord å dele og forvalte. På dette grunnlag kan jeg – ja, jeg er bibelsk forpliktet til å samarbeide med alle mot krig, for fred og mot forurensing av jord, luft og hav. Jeg kan samarbeide med ALLE som vil gjøre denne verden bedre å bo på, enten de er muslimer, hinduer, buddhister eller ateister. Og når jeg gjør det, finner jeg ut at man har ventet lenge på oss kristne, både i fredsbevegelsene, miljøbevegelsene, menneskerettsorganisasjonene og blant nasjonenes politiske lederskap. På denne måten kan man også “ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir”

Profetier er framtidskunnskap – ikke Guds vilje

Bibelske profetier er ikke Guds vilje, men Guds framtidskunnskap. I dag oppfylles Jesu egne ord foran våre øyne på TV-skjermene:

“På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru, for det som kommer over jorden. For himlenes (gresk: ouranos) krefter (gresk: dunamis) skal rokkes (gresk: saleuo). Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet”

De tre grunntekstordene i Jesu profeti var vanskelig å oversette før Hiroshima. I dag vet vi at ordet “ouranos”(3772) fra rotordet oros/uros (3735) er uran/uranium = Grunnkreftene i Kosmos. “dunamis(1411) = dynamitt, mirakelkraft som flytter fjell, og “saleou”(4531), kommer fra rotordet salos (4535) = splitte, rokke, spalte, kløve etc. Vi har nok alle våre tanker om hva Jesus profeterte når vi studerer disse ord på Bibelens greske grunntekst. (Tallene her står for ordene slik de er oversatt i The New Strong’s Exhaustive Concordance of The Bible).

Da er det godt å vite at julens hovedbudskap er Jesu gjenkomst med Fredsriket, slik kong Salomo profeterer i Salme 72:7: “I hans dager skal den rettferdige blomstre. Stor fred skal råde inntil månen ikke er mer”. Og profeten Jesaja profeterer at folket “skal bo i et fredelig land, i trygge hjem, der en sorgfritt kan hvile”.

Vi ønsker alle Troens Bevis’ lesere og partnere God Jul og velsignet nytt år!

Hilsen Aril og Kari Edvardsen