Ny bok av tidligere FN-medarbeider bygger opp om metodene til Troens Bevis.

Bistandsarbeider Guri Wiggen har nettopp skrevet en bok som heter ”Fra almisser til verdighet?” Boken bygger opp om en type effektiv bistand som fremmer personlig ansvar, privat initiativ og verdiskapning. Hun har blant annet vært med på bistandsprosjekt i regi av  FN i Nicaragua, men klarte ikke mer da hun fikk høre fra innsidere i landet at 70 prosent av bistandsmidlene gikk til de hvite byråkratene.

Troens Bevis har i alle år formidlet hjelp direkte til nasjonale misjonærer eller spesifikke bistandsprosjekt. Ved å bruke  menigheter eller prosjekt som er ledet av innfødte, har Troens Bevis klart å unngå store administrasjonskostnader og dyre og korrupte mellomledd.

I et intervju i Dagbladet 2. desember henviser Wiggen til årets rapport fra  Action Aide som har vakt store reaksjoner.
Her kom det fram at 60 prosent av bistandsmidlene forsvinner før de når mottakerlandet. Hvor det blir av de 40 prosentene som kommer fram, er helt uvisst. At mye av pengene havner i korrupte lommer, burde ikke overraske noen.

Det meste går til høytlønnede konsulenter, vestlige selskaper, overpriset teknisk assistanse, overdreven administrasjon og dårlig planlegging, skriver Dagbladet.

– I den vestlige verden ser man stort sett på fattige som veldig stakkarslige, man mener de ikke klarer å tenke økonomi. Det er helt feil og dette vises jo på måten vi gir bistand på. Vi skal være den gode giver, moder Theresa, sier Wiggen til Dagbladet.  At en forsvinnende lav prosentandel av bistandsmidlene brukes til selvhjelpsprosjekter mener hun kan skyldes motstand i byråkratiet, mangel på kunnskap og at folk kan se sine posisjoner truet, samt tendensen til stakkarsliggjøring av på fattige.

Fikk advarsler
Troens Bevis fikk både advarsler og høstet kritikk da organisasjonen allerede i begynnelsen av 60 årene gikk mot vanlig praksis og begynte å lønne nasjonale misjonærer. De nasjonale  får selv disponere støtten de får, og tanken er at pengene skal hjelpe å betale primære behov for familien, slik at misjonæren er fri til å forkynne evangeliet til sine landsmenn på heltid.  Men mange av de nasjonale får langt mer ut av støtten enn Troens Bevis noen gang har forventet. Flere bruker også lønnen sin til evangeliseringsredskaper og hjelp til de fattige. En stod andel av de 12.000 nasjonale misjonærer som har fått lønn fra Troens Bevis har plantet menigheter og startet opp store misjonsprosjekter, som nå støtter andre. Spesielt i India og Kenya har dette lykkes.

Alle land ikke like
Men Troens Bevis ser også at det er enkelte land der de nasjonale misjonærene er avhengig av støtte for å ha en fulltidstjeneste, og kan ikke forventes å bli uavhengige på kort sikt, slik som i Kina. Lønnen til den enkelte er også avhengig av Troens Bevis’ sine misjonspartnere  som selv velger hvor lenge de vil støtte enkeltmisjonærer. På denne måten har giverne stor styring på hvor og hvordan gavene de gir blir brukt.

Lar nasjonale ta ansvar
Alle bistandsprosjektene til Troens Bevis går også direkte til lokale hender som er  knyttet opp mot dem som skal ha hjelp.

I Rwanda i 2001 fikk en lege som hadde brukt av sine egne penger til å behandle aids-syke med medisiner, hjelp fra Troens Bevis rett før han gikk personlig konkurs. En gruppe kvinner som jobbet sammen med ham og kaller seg ”Guds kjærlighet”, får nå støtte til å pleie aids-døende i sine hjem gjennom Karis Misjon i Troens Bevis.

Troens Bevis sin bistand til Kongo er også et godt eksempel der de innsamlede midlene går rett til to hjem, et for misbrukte jenter og et for hjemløse gutter.

Dette prosjektet blir nå utvidet med ett nytt senter i Bukavu for mishandlede jenter, der de ansatte vil være kvinner som har mistet familiene og opplevd krigens redsler på kroppen.

Følger hjelpen helt frem
Etter revolusjonen i Romania i 1990 satte Troens Bevis sin nødhjelpsavdeling i gang en innsamlingsaksjon i samarbeid med bygdefolket i Kvinesdal.

Trailerlastene med nødhjelp til Romania ble fulgt av medarbeidere som så til at hjelpen ble gitt direkte til sykehus og menigheter der lokalbefolkningen kunne komme å hente det de trengte. Slik slapp Troens Bevis unna lokalt byråkrati og uredelige mellommenn.

Troens Bevis er svært takknemlig om du ønsker å gi en gave til misjonen eller et bidrag til hjelpeprosjektene gjennom Stiftelsen Dina.