Dina-senteret i Goma, Kongo, tar i disse dagene imot 50 nye jenter. Totalt er det nå 90 stykker som får husvære og hjelp på senteret i Goma, som Troens Bevis driver for misbrukte jenter.

Det var i 2003 at Rune Edvardsen og Karis Misjon tok på seg ansvaret for Dinasenteret, som ble startet etter et initiativ fra lokale kvinner i Goma, Kongo.

Hverdagen i landet er brutal for kvinner og barn som lever i konstant fare for voldtekt av soldater, ofte barnesoldater, som selv er bortført fra sine egne familier.

Dina, som senteret er oppkalt etter, kom da hun var bare to år gammel sammen med moren sin. Begge var brutalt voldtatt av soldater. Nå har Dina og moren vært på senteret i bortimot to år, og forandringen i henne er stor, forteller Rune Edvardsen.

-Da Dina kom til senteret var hun en stille og forsakt jente som betraktet verden med alvorlige øyne. Dina har i realiteten blitt et nytt menneske, tillitsfull, sprudlende og full av liv og røre.

Henter nye jenter i bushen
Da Rune Edvardsen og Tor Erling Pettersen, som også jobber for Dina Stiftelsen, besøkte senteret i vår, tok de seg samtidig en tur opp til Masisi-området for å se til at pygméfamiliene også får hjelp.

På veien tilbake ventet kontaktpersonen for Dinasenteret i en liten landsby med 9 nye jenter som var klarert for senteret. De var alle voldtatte og foreldreløse.

Et annet sted var det 4 jenter som ventet på bilen fra Dinasenteret.

-Nå var det om å gjøre å komme oss ut av jungelen før det ble mørkt, noe som skjer forholdsvis tidlig, forteller Tor Erling Pettersen.

-Ca kl. 18.00 ble bryteren vridd om. Det går veldig fort fra lys til mørke (10 min) og vi var fortsatt ikke ute. Det resulterte i at vi ble stoppet flere ganger og sjekket av kongolesiske soldater med maskingevær og granater. Alt gikk bra, og ca kl. 20.30 var vi tilbake på Dinasenteret med 13 nye jenter. Vi lagde i stand en liten velkomst for disse jentene, og det ble en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Det var en godt å se hvordan de 13 nye jentene ble mottatt av de som allerede bor der og av personalet. Det finnes bare ett ord som kan beskrive det vi opplevde der og da, og det er kjærlighet.