– Nå inntar vi landet, sier Bernt Christensen, utradisjonell luthersk prest og mer felleskirkelig enn de fleste.

Kappellmester Bernt Christensen har 20 fantastiske kapellkirkeprosjekt ”på samvittigheten”, 20 nye under planlegging og brenner etter å møte den åndelige lengsel som finns i folkedypet. Da han hørte om Aril Edvardsens folkemøter i april tok han straks kontakt, og nå planlegger de utadvendt evangelisering sammen i 2006.

– Jeg tror at vi står overfor en stor folkevekkelse i vårt land, men den blir først en realitet når kirken klarer å møte folk der ute. Dette er kirken på sitt beste, sier Bernt Christensen til redaktøren av Troens Bevis, Harald Mydland.

Bernt står i spissen for  to meget sentrale prosjekter: Kapellkirken og Håpet. Det originale kapellkirkeprosjektet har på rekordfart satt dype spor etter mange steder. Stikkord blant annet:

Flåtekapell i Sandefjord, togkapell i Åndalsnes og parkkapell på Lovisenberg sykehus i Oslo, bryggekapell i Tønsberg og rorbukapell. Prosjekter under arbeid; blant annet hurtigrutekapell og kapell i slalombakke. Mulighetene er mange og oppfinnsomheten stor. Kapellene er ulike men målet det samme: Møte den åndelige lengselen i folket.

– Noe av det mest positive som har skjedd er at dette arbeidet nå har blitt felleskirkelig. Det er ikke bare én hovedaktør hvor andre aktører hjelper til, men et arbeid hvor alle deltar på lik basis. Felleskirkelig satsning er i det hele tatt utrolig spennende. Det åpner for helt nye og utradisjonelle muligheter, sier kapellkirkeentusiast Christensen.

Kapell mellom håpet og havariet
– Jeg bærer på en drøm: At kirken må være relevant og møte menneskene der de er. For 7-8 år siden ble Kirkens Bymisjon med på et prosjekt i Tønsberg hvor åpnet vi det første kapellet.

– Dette ligger midt mellom to restauranter; den ene heter Håpet, den andre heter Haveriet, eller for å si det populært ”midt mellom halvliterne på brygga”, humrer Christensen.

– Allerede i løpet av juli måned i 1997 hadde vi et sted mellom 4 000 og 5 000 besøkende. Da vi gjorde en ny telling for fire år siden var tallet 7 000-8 000 i tilsvarende periode. Nå teller vi ikke lenger, men besøkstallet er stadig stigende. Kapellet har vært en stor suksess.

– Noen av dem som besøker oss vil meditere, andre ber. En del går fram til alteret og tenner lys. Andre besøker våre gudstjenester, konserter, messer, kultur- eller visekvelder. Men det mest interessante og meningsfulle er alle de flotte samtalene vi får med mange spennende mennesker.

– Jeg begynner aldri en samtale med noen om Gud. Jeg ber isteden. Den Hellige Ånd åpner deres øyne. Det skjer til de grader slik at folk selv begynner å snakke. På den måten har disse kapellene virkelig blitt et møtested mellom himmel og jord, medgir Christensen, som kan berette om mange interessante samtaler i årenes løp:

– En kveld ringte Aftenposten og sa at de gjerne ville ha en reportasje om kapellkirken. Teamet ankom en lørdags kveld klokka halv 10. Det vrimlet av folk overalt. Salen var fullsatt; noen bad, andre mediterte, flere tente lys. Stillheten var til å ta og føle på.

– Da var det en mann som sa: Er det sant det kirken forteller; dette at vi kan bli frelst; at vi kan få tilgivelse og alt det gale vi har gjort blir borte? En annen sa: Da er det som i sangen til Alf Prøysen: Du skal få en dag i morgen som ren og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter til…”

– Himmelen var ganske enkelt åpen. Det skjer når vi slipper kontrollen. Da overtar nemlig Den Hellige Ånd. Noe av det som stenger mest i kirkene våre er nettopp dette at vi så gjerne vil ha kontrollen, mener Christensen, som har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med kapellkirkene.
Folk som ellers aldri finner veien til kirker og bedehus får plutselig en arena som oppleves trygg og uformell. Det gjør at folk åpner seg og slipper løs tanker og følelser som ligger gjemt der inne.

Kapellmesteren talte også under årets sommerstevnet i Sarons Dal i juli, og han og Aril Edvardsen planlegger nå utadvendt evangelisering sammen i 2006.

Du kan lese hele stykket med Bernt Christensen i Troens Bevis bladet for september.