Mirakel på krigsfronten i Burundi
To bitre fiender, en gerilja general og en kommandant for regjeringstyrkene i Burundi, kom til tro på Jesus etter harde kamper, og jobber nå for fred – med fredelige metoder.
– Nå forstår jeg at det ikke er en person på denne jord som ikke kan bli frelst, utbrøt en ungdom som var vitne til den gripende forsoningsepisoden som fant sted mellom generalen og kommandanten på et offentlig møte.
Som ”varmt hvetebrød”
De siste månedene har flere tusen soldater i Burundi lagt ned våpnene etter store møtekampanjer i soldatleirene, holdt av medarbeidere på Troens Bevis sitt brevskolekontor i Burundi. Mange tusen soldater har også meldt seg på brevkurset og får dermed en videre innføring i evangeliet og dets prinsipper om forsoning og tilgivelse. Men fordi brevkurset bokstavelig talt går som ”varmt hvetebrød” blant soldatene, må lageret trykkes opp på nytt i et stort antall, noe Troens Bevis ikke har midler til per i dag.
Resultatene i soldatleirene har vært så oppsiktsvekkende at en delegasjon som representerer Bill Clinton nylig besøkte Troens Bevis sitt brevskolekontor og en av møtekampanjene, sammen med an amerikansk journalist.
Bitre fiender gjorde opp
– Etter 12 år med borgerkrig, blodige mennesketap og barbariske utryddelsesmetoder mellom Hutu og Tutu-stammene, er vi nå vitne til helt nye ting i vårt land. Det skriver biskop Charles Nduwumukama, og forteller om en geriljageneral og en kommandant for regjeringstyrkene som lå i krig mot hverandre. Begge kom til tro på Jesus, ba hverandre om tilgivelse, og jobber nå for fred – med fredelige metoder.
– For ikke lenge siden ville vi aldri ha trodd det mulig at en geriljaleder ville radikalt omvende seg og gi sitt hjerte til Jesus. Eller at en kommandant for regjeringstyrkene ville knele foran en offentlig forsamling, bekjenne sin tro på Jesus og gi sitt liv over i Guds tjeneste. Det er disse tingene vi er vitne til i dag, og vi har fått tro på at Gud virkelig har et håp og en plan for vårt land, skriver biskopen.
Fanget i bakholdsangrep
Det var på et møte lørdag 12. februar i år at en offiser fra regjeringstyrkene offentlig takket Gud for sin frelse etter at han kom tilbake fra Kongo. Han hadde vært kommandant for militære operasjoner i Øst-Burundi ved Kinyanya, et område som var okkupert av opprørsoldater under kommando av oberst Jules. En dag ble kommandanten fanget i et bakholdsangrep og alle soldatene hans, bortsett fra livvakten hans, ble drept.
Hørte stemme
Kommandanten snur seg så direkte mot oberst Jules, som også er tilstedet på det samme offentlige møte, og sier; – Dine soldater lå i et bakholdsangrep og drepte alle soldatene mine bortsett fra livvakten min. Siden jeg var sikker på at jeg kom til å dø, og jeepen min var brent opp, gav jeg walkie-talkien og våpenet mitt til livvakten, med beskjed om å dra for å rapportere hva som var skjedd med meg. Jeg hadde ikke noe håp om å overleve fordi soldatene dine var rett ved oss og lette etter meg. Jeg krøp bort til den utbrente jeepen min, ladde pistolen på nytt og siktet mot hodet mitt da jeg plutselig hørte en stemme si: ”Ikke gjør det”. Jeg stoppet, og plutselig så jeg at soldatene dro sin vei uten å ha sett meg. De drepte meg ikke, og jeg bestemte meg der og da for å gi mitt liv til Gud som reddet meg, selv om jeg fremdeles var en synder.
Ba om tilgivelse
Før kommandanten, offiser Nibayemere, har fått snakket ferdig, reiser oberst Jules seg opp, går frem til plattformen og tar mikrofonen. Han forteller at han nå også har tatt imot Jesus (se: ”Opprørsleder tok imot Jesus etter kampanje” publisert 01.01.05) og gir ære til Gud for å ha reddet Nibayemere, samtidig som han erkjenner at han også mistet mange soldater i akkurat den kampen.
– De ba hverandre om tilgivelse for hva de hadde gjort mot folket i Burundi. Det var fantastisk! skriver biskopen. – Mange soldater på dette møte gav sitt liv til Kristus etter det de var vitne til!
– En ungdom som var med meg på møte sa på veien hjem; – Pastor, før denne turen ville jeg aldri ha trodd det var mulig at en general og en leder for opprørstyrkene kunne komme til tro og virkelig bli forandret. Nå takker jeg Gud fordi jeg forstår at det finnes ikke en person på denne jorden som ikke kan bli frelst, forteller biskopen.
Må trykke 110.000 nye brevkurs
Brevskolekontoret til Troens Bevis i Burundi ble opprettet etter Aril Edvardsens kampanjer i landet i 2002 og 2003. Troens Bevis begynte også å sponse en håndfull nasjonale misjonærer i Burundi som jobber ut fra brevskolekontoret. Det er de som har fått inngang til de store soldatleirene, der tusenvis av soldater nå bor før de skal interneres i samfunnet igjen. Som oppfølging til møtene i leirene tilbyr misjonærene soldatene brevkurset.
Men den enorme interessen for kurset har tømt lagrene på brevskolekontoret, og biskopen forteller at de er i akutt behov av å trykke opp lagrene på nytt.
For å forklare situasjonen legger biskopen ved en detaljert beskrivelse av aktivitetene de siste par månedene;
– 11. desember: Vi dro til Karindo hvor vi holdt en kampanje for 8 000 tidligere opprørsoldater og nesten 70 % av dem tok imot Jesus. Vi delte ut over 6 000 brevkurs.
– I fengsler med over 5 000 innsatte har vi delt ut 2 500 brevkurs.
– I leiren ved Gashinga er det over 8 000 soldater. Etter en kampanje delte vi ut 6 500 brevkurs.
Vi forsetter kampanjene i Karuzu, hvor det er over 7 000 soldater, ved Tenga hvor det er 10 000 soldater og Raba hvor det er 4 500 soldater.
Vi ser at vi trenger å trykke opp 110.000 kurs når vi legger sammen del I, del II og del III. I tillegg trenger vi 20.000 diplomer for dem som gjør seg ferdige med hele kurset. Alt dette er kun for opprørsoldatene, avslutter biskopen.