2. generasjons misjons elev fikk reise tilbake til Bolivia der foreldrene virket i flere år etter at faren selv var elev ved Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt.

Bibelskole elev Liv Marit Røine fikk bruke høstpraksisen til å besøke landet hun vokste opp i som misjonærbarn og forlot som 13 åring. Etter at faren hadde gått på TBBMI og moren var ferdig utdannet sykepleier og jordmor, dro foreldrene til Bolivia med sine 3 barn, deriblant Liv Marit, som den gang bare var 6 måneder gammel.

Faren, Finn Røine, jobbet som bush pilot og fløy legeteam inn til isolerte indianerstammer i jungelen, samtidig som han selv forkynte evangeliet og var med på å bygge nye menigheter og deriblant 2 skoler. Moren ble forferdet over de lokale forholdene for fødende kvinner og startet sin egen fødestue med to senger og ei bøtte. I dag er den enkle fødestuen blitt til et stort sykehus som er oppkalt etter henne, Reidun Røine, og har idag flere årlige fødsler enn sykehuset i Drammen.

-Det var flott å se den lille drømmen til mamma og pappa som hadde vokst og blitt til noe så stort, forteller Liv Marit, som fikk god anledning til å praktisere spansken sin under det 6 ukers oppholdet.

-Men allikevel var det også litt trist fordi behovene fremdeles er så store.

Liv Marit forteller at det var veldig spesielt å komme tilbake og treffe mennesker som hun kjente godt fra oppveksten. –Jeg setter stor pris på den flerkulturelle bakgrunnen jeg har fått og føler at disse menneskene og dette stedet er en bit av meg.

Hun tror ikke at hun kommer til å følge foreldrenes fotspor til Bolivia, men forteller at hun har veldig lyst til å jobbe med barn, kanskje på et barnehjem, og kunne derfor tenke seg å videreutdanne seg som barnepedagog.

Etter hjemkomsten skrev hun sin egen lille skildring fra et møte ei ung kvinne i Riberalta i Bolivia, en fattig by nord i landet på 800,000 mennesker;

Hun vet det fordi jeg fortalte det…

Ved siden av meg på den slitte benken sitter 17 år gamle Estella. Hun er en utrolig pen jente i lette klær, og med et usikkert smil om munnen. Da hun var 14 år fødte hun sønnen sin Christian. Kjæresten stakk av da han fikk vite at hun var gravid.

I denne perioden bor jeg hos naboen hennes som er aktivt med i menigheten. I dag ble hun med på møte for andre gang. Mens vi sitter der under prekenen får jeg en sterk kjærlighet til denne jenta. Jeg sitter en liten stund og tenker på om jeg skal si det til henne, før jeg til slutt tar mot til meg og visker henne i øret, ”Vet du at Gud elsker deg og har lyst til å bruke deg? Han forstår deg om ingen andre forstår.” Hun ble sittende helt stille og se rett framfor seg. Øynene fyltes med tårer.

Etter møtet satte hun seg helt inntil meg og begynte å fortelle fra sitt liv. Jeg fikk lov til å vise Guds kjærlighet ved å lytte og så dele Pappas tanker for barnet sitt.

Av Liv Marit Røine