Nå smiler lille Dina etter omsorgen hun har fått på Dinasenteret for misbrukte jenter i Kongo. Bare to år gammel ble Dina og moren voldtatt av soldater.

Nå har begge fått en trygg og beskyttet tilværelse på senteret, som er drevet av Karis Misjon.

Det var i 2003 at Rune Edvardsen og Karis Misjon tok på seg ansvaret for Dinasenteret, som ble startet etter et initiativ fra lokale kvinner i Goma, Kongo.

Hverdagen i landet er brutal for kvinner og barn som lever i konstant fare for voldtekt av soldater, ofte barnesoldater, som selv er bortført fra sine egne familier.

Da Dina kom til senteret – som etter hvert ble oppkalt etter henne – var hun en stille og forsakt jente som betraktet verden med alvorlige øyne. Rune Edvardsen husker henne godt fra den første tiden, så gleden ble derfor stor da han besøkte senteret i september.

– Dina har i realiteten blitt et nytt menneske, tillitsfull, sprudlende og full av liv og røre, forteller Rune, som gikk og bar på henne det meste av tiden under besøket på senteret.

– Jentene hadde dannet et sangkor. De hadde også laget en sang til ære for meg. Da jeg hørte den begynte jeg å gråte, innrømmer Rune. Senteret fungerer i realiteten som en bibelskole hvor barna, foruten skolegangen, også får høre evangeliet.

– Alle deltakerne i teamet vårt ble sterkt grepet av arbeidet på Dinasenteret. Standarden er den samme som på øvrige skoler, og tilbudet totalt sett så godt at det har vakt oppsikt i Kongo. Nå planlegger vi å utvide senteret med et hus til.

I tillegg besøkte teamet fra Troens Bevis et senter for hjemløse gutter i Bukavu i Kongo, som også drives av Karis Misjon.

– Også guttene på Betsaidasenteret i Bukavu hadde stiftet et flott guttekor. De sang virkelig rent og fint, og har på kort tid rukket å gjøre seg bemerket. Nå reiser de rundt og synger og evangeliserer, og mottar stadig innbydelser fra kirker og menigheter som vil høre dem.

– I Bukavu hadde jeg forresten en veldig spesiell opplevelse: En gategutt kom plutselig bort til meg og ropte: ”Rune, hvorfor kan ikke jeg få lov til å komme på senteret?” Han hadde vært på Betsaida og spurt om plass, men hadde blitt avvist. Hva gjør du da?

Gutten sniffet lim. ”Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe deg”, svarte jeg, selv om jeg ville så gjerne. Guttene på senteret er bare 12-13 år gamle. Arbeidet er solid og viden kjent, barn roper mitt navn ut på gatene. Det er jammen sterke opplevelser, medgir Rune Edvardsen.