Over 400 misjonærer er ferdig utdannet fra Troens Bevis Evangeliserings Institutt i Khosta og tar nå evangeliet til muslimer, jøder og buddhister i Sentral Asia og Kaukasus.

Det er Biskop Ivan Chekhunov, som er koordinator for arbeidet i Russland og det tidligere Sovjet Unionen, som forteller at det hvert år utdannes 50-60 nye vitner ved instituttet i Khosta, ved grensen til Abkhasia. Noen av elevene som kommer fra den buddhistiske Kalmykia republikken drar tilbake for å virke blant sitt eget folk. Ellers har arbeidet til de 400 misjonærene som er ferdig utdannet ført til at evangeliet har fremgang i Kaukasus, Ural-Volga og Sentral-Asia, og blant unådde folkeslag i Mordovia, Chuvaskia, Udmurtia, Mari El, Kalmykia, Abkhasia, Kabardio Balkaria, Karasjevo Tsjerkessia og Sibir. Likeså drar noen av de ny-opplærte misjonærene som er tartarer til regionen nederst ved Volga elven, på grensen til Tyrkia.

-Gjennom opplæring av nasjonale vitner ved Troens Bevis Evangeliserings Institutt i Khosta, praktiserer vi hva Aril Edvardsen har lært oss, forteller den russiske biskopen. –Vi gir dem først trening og undervisning, og så slipper vi dem løs.

Biskopen rapporterer også at evangeliet går frem i muslimske Dagestan på tross av krigen i nabostaten Tsjetsjenia som ofte spiller over Dagestans grenser samt iherdig motsand fra islamske ekstremister.

En av misjonærene som er utdannet ved evangeliserings instituttet, Vladimir Radzhabov, har på relativt kort tid klart å plante 3 menigheter i Dagestan blant muslimer og jøder.

Han begynte på instituttet etter å ha tatt Aril Edvardsens brevkurs på russisk og kommet til tro på Jesus. Deretter flyttet han til en storby i Vestre Kaukasus, hvor han begynte å vitne om Jesus i byens park. Mennesker ble frelst og han samlet dem til møter i en kafé. Nå har han grunnlagt en menighet som kalles Krasnodar Bibelkirke ”Åpne dører” med 150 medlemmer. Denne menigheten får stadig kontakt med nye mennesker gjennom spesielle møter for unge mannlige og kvinnelige forretningsfolk og en rekke ungdomsklubber for bibelstudier, fotball og basketball.

Så snart menigheten i Krasnodar hadde fostret frem flere ledere, begynte Vladimir å ta evangeliseringsturer til Dagestan, sitt eget hjemland.

Her har han i løpet av kort tid ledet mange mennesker til tro. Han har også klart å fostre frem en rekke unge vitner med både muslimsk og jødisk bakgrunn som kan hjelpe ham i arbeidet.

Den ene av de 3 menighetene han har plantet i hjemlandet sitt er grunnlagt i en av bydelene i hovedstaden Makhachkala, og består av unge Jesus troende muslimer.

Han har også grunnlagt en menighet i landsbyen Lyakhlya, og fostret frem en ung leder. Lederen Rashid har endog klart å oversette 3 av evangeliene til sitt stammespråk, som han nå håper han kan få trykt og utgitt. Hele folket i Lyakhlya er muslimer, og meget forundret over den nye flokken av brennende unge som er så begeistret for Jesus.

Den tredje menigheten Vladimir har plantet i Dagestan er i storbyen Derbent, som eksisterte helt tilbake til 3000 f.Kr. Her har også en rekke jøder blitt frelst, sammen med muslimer. Menigheten i Derbent ledes forøvrig av et tidligere muslimsk ektepar .

Vladimir sender nå to ektepar fra Krasnodar Bibelkirke som misjonærer til to nye byer i Dagestan. De blir de to første misjonær-parene som er utsendt fra den unge menigheten i Krasnodar. Radzhabov er et levende eksempel på hva som kan skje når nasjonale vitner blir trent opp, undervist og sluppet løs i sine egne nasjoner.