I midten av januar ble det holdt en ny verdenskonferanse for kristne urbefolkninger på New Zealand. Samlingene som startet i 1996 er blitt en dynamisk bevegelse som oppmuntrer urbefolkning til å bruke sine egne kulturelle utrykk for å personliggjøre troen på Jesus. 

For urbefolkning over hele verden er det blitt en stor lengsel etter å få utrykke kulturen sin i menighetslivet.  Etter initiativ fra bl.a. den nordamerikanske siouxindianeren Richard Twiss ble den første kristne samlingen for urbefolkning holdt på New Zealand i 1996. Han har skrevet boken ”En kirke, mange stammer” og er en sterk forkjemper for å la urbefolkning bruke sine personlige utrykk i den kristne troen. 

Over 2000 urbefolkninger deltok da fra 33 forskjellige land. 

For nesten alle var det først gang de fikk utrykke sin kristne tro på sine egne språk gjennom dans, musikk, seremonier, symboler og kunst. Siden den gang har det vært syv store samlinger, inkludert verdenskonferansen som igjen samlet urbefolkninger fra hele verden nå  i januar på New Zealand. Også samer har deltatt på disse samlingene, og samene inviterte selv til en kristen verdenskonferanse for urbefolkning i Kiruna i Sverige i 2005. Nytt er også at urbefolkning over hele verden har begynt å få sine egne teologer, pastorer og misjonsstrateger som jobber med å skille bibelens ord og vestlig kultur. 

-Samlingene gir oss urbefolkninger lov til å bruke vår identitet til å formidle en sann tro på Jesus. Det er mitt håp at andre urbefolkninger som følger Jesus rundt om i verden vil bli inspirert og utfordret til å utrykke evangeliets sannhet gjennom sin kultur, og på sitt eget språk, sier Richard Twiss.