Beundrer innfødte evangelister
Bjørn Olav Thune jobbet nært opp mot innfødte evangelister i flere år i Troens Bevis. Her gjengir vi Bjørn Olavs beretning fra en høyst uvanlig dag i Marokko.
Det var Marokkos uavhengighetsdag den dagen jeg sammen med to innfødte evangelister i Marokko humpet fram på en traktorvei i åsene for å besøke en bonde som opplevde jordskjelvet langs kysten i februar 2004. Han hadde mistet to sønner på 17 og 19 år og to barnebarn på 8 og 10 år. Huset lå i ruiner. På gårdsplassen stod det flere telt mens gjenoppbyggingen av murhuset pågikk. Bonden dyrket hvete, bygg og nøtter og det var først etter jordskjelvet at denne mannen fikk møte andre som trodde på Jesus Kristus. Da ble han koblet til innfødte misjonærer som kom som hjelpearbeidere.
Bonden fortalte at han hadde hørt arabiske radiosendinger i 1984. Han og hele familien kom til tro på Jesus. Men i hele 19 år var de alene med sin kristne tro! Da han fortalte andre om sin tro, forkastet de ham. Men etter hvert godtok naboene ham likevel. Ved hjelp av radioen hadde han fått vokse i troen. Nå gledet han seg over fellesskap med andre Jesus troende. Mens vi satt fem brødre og smakte på hans ristede peanøtter (koukou) og det ble servert fisk, brød og granatepler ga han oss et stort smil og utbrøt: ”Se, så mange brødre jeg har!” De snakket så om barnas liv som gikk tapt i jordskjelvet, og at i oppstandelsen sammen med dem skal vi bli rykket opp i luften for å møte Herren. De to arabisk og berbertalende innfødte misjonærene som var med meg, grep ordet og trøstet bonden og hans kone med ordene fra Herren som vi finner i 1.Tessalonikerbrev 4:13-18 om de som er sovnet inn i Kristus. Den innfødte berber og menighetsplanter tok ordet og tok og oppmuntret bonden: ”Ikke se etter en menighet i en av de større byene eller andre steder. Tenk menighet akkurat her vi sitter nå, i ditt eget hus! Jesus vil bygge sin menighet her!” Så var det tid for bønnene og velsignelsen.
Sent på natten gikk vi ut i Marokkos kalde høstluft, hvor vinden fra Middelhavet streifet oss. Bak i bilen satt Abdullah og takket Gud for dagen og de ferdiglagte gjerninger og for Jesu evangelium. Men, men, det klang litt rart for en norsk bygdegutt; ”Allah, Allah, Shokkran…” Vi kom sent i seng, men slik feiret vi Marokkos uavhengighets dag. Jeg fikk et glimt av hvordan min vei til Kristus kanskje hadde vært, om jeg var født i Marokko. Tenk på alle de millioner som nå ser på Miracle Channel og er alene med sin tro. Hvor lenge skal de vente før de får besøk av innfødte evangelister?
Hvorfor er det viktig å støtte innfødte evangelister?
– Arbeidet de innfødte evangelistene driver faller jo helt utenom støtte til humanitære og sosiale prosjekter. Så de eneste som kan være med på støtte de som forkynner, må jo være vi som tror at det har en hensikt å forkynne det glade budskap – evangeliet ut fra Bibelen! Et standardsvar pleier å være sitatet fra Romerbrevet 10 om ”hvordan kan noen tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke blir utsendt”, men jeg har lyst til også å sitere Johannes tredje brev, vers 6-12: ”Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud. For det var for hans navns skyld at de drog av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten.” Alle vi som tror kan være Guds medarbeidere i dette. Det er enkelte ting kun vi troende kan utføre. Dette har topp prioritet, enten det gjelder moderne mediamisjonærer eller de som når en ny landsby, eller en unådd etnisk folkegruppe hvor vi selv aldri kommer til å dra. Da sender vi en stedfortreder som kan gå i stedet for oss og som kjenner språket, kulturen og folket. Støtte, veiledning og undervisning kan vi sende inn, men de gjør jobben og planter såkalte ”3S menigheter”. Det blir selvstyrte, selvformerende og selvunderholdte menigheter. Slik kan vi alle være med på å oppfylle misjonsbefalingen på verdenskartet, enten vi er misjonær, ”misjofjern” eller ”misjonoksånær” ; avslutter Bjørn Olav Thune.
Du kan lese hele intervjuet med Bjørn Olav Thune i Troens Bevis bladet for oktober.
Troens Bevis har i dag nærmere 800 innfødte evangelister som får støtte i 43 land. De aller fleste får fast underhold fra en eller flere av våre misjonspartnere hver måned. Ønsker du å få din egen evangelist på misjonsmarka med jevnlige rapporter og bilder, kan du sende en e-post til [email protected] for mer informasjon.