I 1971 reiste Anny og David til Malta for å starte den første pinsekarismatiske menigheten på øya. I dag har det evangeliske arbeidet vokst til 16 menigheter og felleskap.

Anny og David Wintersborg har vært nært knyttet opp mot Sarons Dal i mange år. Både som pionerarbeidere som ble inspirert av Aril Edvardsens visjon om å starte nasjonale selvstyrte menigheter, og senere da Anny Wintersborg jobbet med kassettproduksjon og trykkeriet i Sarons Dal. Nå gleder de seg veldig over å kunne se de langtrekkende fruktene av arbeidet de fikk være med å starte og følge opp i snart førti år.

Malta neste

Det hele begynte i 1964 da David som nyfrelst overhørte en kommentar fra Aril Edvardsen og Bjørn Bergmann da de pekte på et kart av Middelhavsområdet: “Neste gang reiser vi til Malta!” Aril Edvardsen var akkurat kommet tilbake etter en serie med vekkelsesmøter han og hans venn Jean Claude Guillaume hadde holdt i Napoleons fødeby Ajaccia på Korsika. I løpet av 24 møter var mange blitt frelst og helbredet, og da en evangelist tok over arbeidet de startet, var det 50-60 mennesker i øyas første evangeliske menighet. I 1994 hadde dette arbeidet blitt til 15 menigheter på Korsika.

Ordene om Malta brente seg fast i David Wintersborgs hjerte, og hver gang han hørte ordet Malta følte han en brann inne i seg.

Bekreftet kallet

I løpet av sommeren i 1970 reiste David til flere land i Europa med Ole Bjørn Urne. De besøkte nøkkelbyer i Tyskland, Belgia, Holland og England. De følte begge to at Gud hadde ett kall for dem, og de forsøkte å få klarhet i hva det kunne være.

– På vei hjem fikk Ole Bjørn Urne kallet til å starte Ten Center Norge for rusmisbrukere, men i mitt hjerte lød kallet til å dra til Malta, minnes David.

Etter en kort rekogniseringstur til Middelhavsøya med en kamerat, følte David at det var full klaff. I løpet av to uker opplevde de stor åpenhet og hunger for evangeliet gjennom gateevangelisering. Allerede i november i 1971 satte David, Anny og deres to år gamle sønn Benjamin seg i bilen og kjørte ned til Malta for å starte pionerarbeide.

-Vi holdt husmøter, bibelstudier og åpnet brevskolekontor for brevkurset “Det nye liv” som Aril hadde skrevet og som var et veldig bra evangeliserings redskap. På søndager gikk vi på møter i en Brødremenighet (Gospel Hall) for å høre ordet til vår egen oppbyggelse. I begynnelsen var lederne ganske skeptiske til oss fordi vi var pinsevenner. Men det hjalp når vi begynte å ta med oss nyfrelste maltesere på møtene. Men kallet vårt fra begynnelsen var hele tiden å plante en Full Gospel maltesisk menighet med nasjonalt lederskap, noe som ikke fantes på øya.

Nøkkelpersoner frelst

De begynte arbeidet med å dele ut traktater og å tilby Troens Bevis sitt brevkurs til folk de traff på gaten. Spesielt unge var interessert i å ta imot brevkurset, og i løpet av 14 dager hadde de 40 elever. De annonserte også i avisen at de delte ut deler av det nye testamentet som var oversatt til maltesisk. Folket hadde aldri kunnet lese bibelen på sitt eget språk, og den katolske kirken som dominerte øya hadde aldri gjort bibelen tilgjengelig for befolkningen. Annonsen om gratis bibelutdeling sendte sjokkbølger gjennom det religiøse etablissementet på øye, husker David og Anny og smiler.

Anny forteller at hun minnes spesielt godt en kveld rett etter at de kom og de stod og vitnet for en gruppe ungdommer på 10-12 stykker utenfor parlamentet på øya.

-En 16 åring som het Joseph kom frem og tok imot brevkurset. Det var min jobb å rette leksjonene, og jeg la med en gang merke til at denne ungdommen hadde tyngde og tok undervisningen til seg med stort alvor. Han ble frelst, og han ble senere pastor i en menighet på øya og han ble også en av de nasjonale misjonærene som fikk støtte fra Troens Bevis.

Oversatte bibelen

En annen mann som de raskt fikk kontakt med var en kjent venstreorientert politiker og redaktør i avisen for arbeiderbevegelsen. Karm Zammit var en høyt utdannet mann, og han kjente kallet til å oversette bibelen til maltesisk lenge før han kom til tro selv. Det var da han var i ferd med å oversette det nye testamentet at han ble en kristen. Senere fikk han hjelp og støtte fra David og Anny og underhold fra Troens Bevis til å oversette hele bibelen til maltesisk. Det var Trinitarian Bible Society som siden publiserte den første maltesiske bibelen.

-Jeg husker at vi møttes hver mandag. Da pleide Karm Zammit å lese høyt for meg de mest vanskelige delene av oversettelsen. Vi sammenlignet med andre oversettelser samtidig som vi frydet oss over rikdommen i Guds ord, forteller David.

Målet nådd

Etter tre år på øya reiste den norske familien hjem igjen. Da hadde de etablert et arbeid og en voksende maltesisk menighet. I 1975 ble menigheten proklamert, og et nasjonalt lederskap ble innsatt med pastor Anthony Cauchi i spissen. I den nye menigheten gikk det 40-50 personer fra flere nasjoner. Ca.15 av dem var maltesere.

Omtrent hvert år siden har Anny og David vært nede på Malta for å besøke arbeidet. De har trådd støttende til mer enn en gang, også da det ble gjort forsøk på å ta over og splitte menigheten.

-Det var avgjørende for fortsettelsen av arbeidet at Gud frelste og gav oss nøkkelpersoner som senere ble pastorer og ledere når nye menigheter ble etablert, supplerer Anny.

5000 pinse-katolikker

De forteller også at da menigheten ble etablert var det noen av ungdommene som sluttet å gå på møtene og brakte ordet om å bli født på ny, åndsdåp og helbredelse til den katolske kirken der de opprinnelig hørte hjemme. Dette førte til at det brøt ut en karismatisk vekkelse blant katolikkene på Malta.

På denne måten fikk Anny og David indirekte være med å bringe en ny åpenhet for evangeliet og bibelen blant katolikkene, og i dag er det rundt 5000 som hevder de er født på ny og døpt i den hellige ånd i den katolske kirken på øya. Disse samles til husmøter og mindre grupper over hele Malta.

Senter for misjon

-Det var også noe veldig spennende som skjedde i 2003 da Reinhard Bonnke samlet mange predikanter fra hele Nord-Afrika på Malta til en Fire konferanse og et korstog for malteserne. Siden den gang har Malta på mange måter blitt et senter for misjon langt utenfor landets grenser. Nå ser vi faktisk at folk som ble frelst i vårt eget pionerarbeid er med på å følge opp nye vitner i Nord-Afrika gjennom arbeidet til Troens Bevis, så for oss er dette en fantastisk spennende tid, sier Anny og David.