Teamturen til Kongo i november med fem nordmenn ble ekstra givende for teamet som fikk anledning til på bidra på nesten alle Dinasentrene i Kongo.

– Vi skulle egentlig bygge på skolen vår for pygmeer oppe i Masisi, men det utviklet seg plutselig til uroligheter i dette området, forteller prosjekt og teamleder Helge Flatøy.

 
– Vi traff en konvoi fra Leger uten Grenser som evakuerte området vi var på vei inn i, og de er gjerne de siste som forlater et sted. Vi tar aldri ekstra sjanser med teamene våre og prioriterer alltid sikkerhet først, så da var det å ta fatt på plan B og C. Noe som er helt vanlig i Afrika, legger han til.

Og det ble?
– Vi dro ned til Dinasenteret i Goma. Jeg hadde ikke vært på dette senteret siden mars. Nå er vi på stadiet der vi kan finpusse og gjøre det ekstra trivelig rundt barna. I mars sådde vi plen, og den stod fin og grønn. De har også kaniner, grisebinge, de gror bananer og mangoer. Det var virkelig gøy å se hvor fint de har fått det, og hvordan det har økt trivselen til de 138 jentene som bor der. Denne gangen fikk vi satt opp flere skillevegger i skolens klasserom, slik at de gikk fra fire til syv klasserom, noe de sårt trengte.

Så det er ikke alltid så store ting som skal til?
– Nei, absolutt ikke. Vi reiste også opp til Bukavu for å ta litt ettersyn på mødresenteret vårt for voldtatte kvinner og barna deres. Der fikk vi satt opp takrenner og satt inn en ny vanntank. Også fikk vi tid til å besøke Arilsenter for pygmeer i Goma. Der ble de veldig takknemlige for en ny sovesal som vi fikk bygd for dem. 

Les mer om arbeidet på dinastiftelsen.no